Neste år blir det den 14. februar. Det feires overalt hvor det er større kinesiske bosettinger, og kanskje aller mest av kinesere bosatt utenfor Kina. Thailand er et av disse stedene, og feiringen har blitt en av de store begivenheter i året, ikke bare for kinesere, men også for thair og de mange turister. Det er en kulturell og religiøs feirng, med parader, løve- og dragedanser, fyrverkeri, familiesammenkomster og vennebesøk. Helt spesielle er feiringene i bl.a. NakhonSawan, Bangkok (ChinaTown), Ayuthaya, Pattaya, Nakhon Ratchasima (Korat) og ChiangMai. Før var det vanlig at feiringene varte i et par uker, nå er de gjerne begrenset til 2-3 dager. Noen dager før feiringene skjer den store . Alt skal være skinnende rent før feiringen starter. Legenden om nyttåret og feiringen er 1000 år gammel. Monsteret Nian, en drage med tigerkropp og et par vinger, vandret rundt i landsbyer for å fange mennesker og spise dem. Folket viste ikke hva de skulle gjøre for å beskytte seg og spurte en vismann til råds. Denne hadde observert dette over noe tid og funnet ut at dette skjedde på en bestemt tidspunkt I året. Han forslo da at de skulle prøve å jage monsteret vekk, ved støy, trommeslag og fyrverkeri. Så de gjorde og monsteret forsvant. Etter dette ble dagen derpå den første dagen I det nye året. Tidspunktet faller sammen med begynelsen å den kinesiske våren (februar-april), da alt begynner å spire og gro igjen. Mer informasjon finner du selvsagt på flere nettsteder, Thaiways er ett av dem.
fra 13-15/16 april, ja noen steder i enda flere dager. Selv om Thailand også følger vår kalender med nyttår 1. januar, er det fortsatt i april den store feiringa skjer. "Songkran" (fra Sanskri)t, og betyr å «gå inn i» og referer til solas bevegelser inn i Aries. Dette markerer enden på en 12 måneders syklys og begynnelsen på et nytt solår. I den senere tid har tidspunktet blitt satt til en bestemt dato i året. På dette tidspunktet er dag og natt like lang, i denne delen av verden.
slutten på det gamle året. Dagen starter gjerne med besøk i templene, bønner og ofringer. Deretter begynner renselsesprossene med vannkasting både på mennesker og Buddhastatuer. Disse bæres gjerne gjennom byene slik at de blir tilgjengelig for flest mulig. Mange steder arrangeres det Miss Songkran- konk urranser.
er en famiiedag. Famliemedlemmer samles for å forberede mat og gaver til munkene i templene, neste morgen. Om kvelden bringer mange litt sand inn i tempelgårdene, bygger en slags stupa (phra chedis sai) som dekoreres med fargerike flagg og blomster. Symboliserer at en bringer tilbake til tempelet det en gjennom valfart har ført ut av det iløpet av året. Denne handlingen skjer i takknemlighet og skal gi velsignelse.
Dette er den viktigste dagen i Spngkran-feriringa. Mat bringes til munkene og mange deltar i serimoniene i templene, velsignet vann kastes på Buddaskulpturene. Dette til minne om de som har forlatt oss, takknemlighet. og for å bringe positiv utvikling og lykke.
Deres hoder dynkes med vann, som tegn på takknemlighet, respekt og ære.
variert, fargerikt m vakkert og levende innhold. Det som mest kjennetegner feiringa er likvel vannkasting, her brukes lat fra vannpistoler og -geværer, bøtter, kar, slanger m.m.
at det setter ut fisk igjen i elevene, Dette skjer også i Thailand og i tillegg slipper de også ut fugler av bur.
vann symbolierte lykke og hell og god vekst. I buddhistisk tid er det også tillagt det å rense buddhastatuene og relikviene . En slags renselsesprosess. Noen Songkran-limker: Songkran Customs, old and new The historie of Songkran-TAT-news-Songkran thai new year celebrations – happiness on earth-Sriwittayapaknam School Songkran Festival- Songkran festival- Thai New years Card-125 Authentic Thai Recipes 080408 BUDDHIST LENT - MEDIO JULI TIL MEDIO OKTOBER 290908
Sakon Nakhon ( I 2008: 6-13 okt.) En festival, en fantastisk prosesjon med flotte voksskulpturer, og kongelig langbåt-konkurransem og mye mye mer.
Nakhon Phanom er naboprovinsen til Sako Nakhon, så her skjer det mye på samme tid. Festivitetene i Nakhon Phanom er hovedsaklig knyttet til den mektige Mekong River, bed dragbåtkonkurranse og parade med oplyste båter siste natta. Grand Festival 2008 Ubon Ratchathani (ultimo juli) Lysfestivalen er den viktigste årlige fstival og religiøse begivenhet i Ubon, med start på Asarnha Bucha Day og Wan Khao Phansa (Buddhist Lent) . Hovedarenaen er Thung Si Muang og Chaturamuk.paviljongen Pavillion. Konkuranser, prosesjoner, jutsillinger, salg, underholdning med mere. Ubon Ratchathani Candle Festival. Wikipedia Grand Fedtival 2008 Thailand
Pansaar” (oversatt: dag-entre-regnsesongen, uttales: wan_kao_pansaa)) Buddhist Lent varer i tre måneder, og siste dag er ”Wan Ork Pansar (oversatt: dag-forlater-regnsesongen, uttales ; wan_åk-pansaa). Noen hevder at ”å entre” også menes gå inn i templene , og ikke inn i regnsesongen (Na Fon).
skrifter, leve etter buddhistiske prinsipper , observ ere sin praksis, bli trofast mot sin minimalisme og tiggende livsstil, og utføre rituelle serimonier i templene. Vanligvis forlater de ikke templene i denne perioden, ikke engang for å foreta seremonielle handlinger. De går heller ikke på Tooding (uttales : tudång). Tooding er en form for pilgrimsmarsj hvor munkene forlater templene og vandrer, vanligvis parvis, gjennom byer og landsbyer, lever på almisser og ofte sover under åpen himmel
perioder under disse marsjene har de også opphold med mediatasjon. Det sies at denne perioden, denne handlingen, med at munkene skal bli i sine templer, kommer av at risen plantes (eller såes) på starten av regntida og at munkene ikke skal forstyrre det spirende liv og trampe i åkrene på sine dagligie vandringer. Værforholdene med hyppige regnbyger var sansynligvis også en av årsakene. Regntida (The rainiy season) starter ved første fullmåne i den Buddhistiske månekalenders åttende måned hvert år, og varer til fullmånen 3 måner senere, dvs. Medio juli til medio oktober. Det regner ikke hver dag, men oftest om nettene, og mange ganger kraftig regnvær, med spektakulært lyn og torden. . Budhist lent er en periode for fornyelse. Meditasjon og læring, såvel som en tid for å gjøre en del moralske beslutninger som ikke røyke, ikke drikke alkohol eller beskue mere rigorøse hendelser. Buddha sa (fritt oversatt): Gjør det gode, unngå det onde og lev e rent liv. Snakk, handle og arbeide
seg fra den tiden disse var viktige både i seremoniell sammenheng og når en studerte skrifter. Skoler og private såvel som offentlige institusjoner arrangerer fargerike prosesjoner til templene, hvor vokslysene avleveres. Templene fylles på denne dagen av innbyggerne, som gir offfergaver, vokslys såvel som mat og vann, og deltar i en seremoni med bønner og meritmaking. Khao Pansaa markerer den religiøse starten på regntida. Mange munker retunerer nå til det templet hvor de ble ordinert.
er seniormunken som da leder denne serimonien og bønnen. I motsetning til i vestlige land er ikke munketilværelse livslang for alle. Det bringer familiene hell dersom sønnene i en periode frister munketilværelsen, får åndelig veiledning og trening. For en mann er de tre viktiste hendelser; fødselen, munkeordineringen og ekteskapsinngåelsen. En mann blir ikke skikkelig voksen før han har vært munk, mange bare fra 2 uker og opptil 3 måneder. Ordinering er en blanding av festivitas, fest og religiøse handling. Slektninger inviteres dagen før ordineringen, ofte flere hundre, enten hjemme eller ofte også på temepelområdet. Det spises, drikkes og underholdes. Neste morgen skjer ordineringen, som starter med en prosesjon tre ganger rundt tempelbygningen, ledet an av musikanter (spesielt tromme) og dansende gjestende, foran foreldrene til gutten som skal ordineres, som nå har klippet alt håret og bærer en hvit kjortel. Fargerikt og støyende.
ekstiler, de tradisjonelle vokslysene og andre gjenstander som brukes I de seremonielle handlinger.
enkelte bedrifter holder stengt, men på de fleste steder går handelen som vanlig i shoppingsentre, gatene og markedene. Alle inviteres til å delta i de seremonielle handlingene og oppfordres l å avstå fra utagerende adferd denne dagen og i tiden som følger etter. NONG KAHAI: NAGA FIREBALL FESTIVAL - CA. 10-15 OKT. 311008
merkelig fenome sted i Mekong River. Dette over en strekning på 20 km mellom Pak-Ngeum 80 km sør for Vientiane i Laos og Phonephisai i Nong Khai. Tusenvis av mennesker samler seg da på begge bredder av denne mektige elva. Denne natten faller sammen med slutten på Buddhist Lent.
dette er. Mange tror at det er en Naga, en dragelignende skapning, som lever under elva, som på denne natten viser seg frem. En av legendene dreier seg om et par som bodde i ladsbyen Pak-Ngeum. De levde av å fiske i elva, både dag og natt, også under Budhist Lent, ja til og med på Buddhas dager. Dette forstyrre Kong Naga, som mediterte, under elva. Han sa til dem at de ikke skulle fiske eller drepe dyr på Buddhas dager. Dette vil være en synd. Isteden skulle de meditere. Som respons på dette og i respekt for Naga, sluttet innbyggerne I landsbyen Pak-Ngeum og de nærliggende landsbyer å drepe dyr til mat på Buddhas dager. Kong Naga ba også om at det ble arrangert en båtprosesjon på elva for å markere slutten på Buddhist Lent, d.v.s. på samme natta som Naga skyter opp disse ildkulene , slik at de kunne feire dette sammen.
en viktig del av kulturen på begge sider av denne mektige og livgivende elva.
lyskuler varier avhengig av været, hvis det regner kan det være mere usikkert. Det sies også at det fenomenet ikke bare finner sted I elva, men at det også I enkelte dammer og på rismarker kan forekomme, men at dette er I de nærliggende områder. LOY KRATHONG - FULLMÅNENATTA DEN 12. MÅNED I MÅNEKALENDEREN (i 2009 natt til 3. november) 021009
makeringer praktisk talt alle steder over hele Thailand. Loy eller loi betyr ”å flyte”, mens krathong er en ”flåte” med en håndslengde i diameter, tradisjonelt laget av banantreblader, men i dag lages det av mange forskjellige materialer. Kokosnøtter er også mange steder brukt, spesielt i Tak i nord. Men uavhgengg av ”flåtens” materiale er det gjerne dekokrasjoner med vakkert danderte bananblader, blomster, stearinglys og røkelse. Nå oppfordrer myndighetene til at det
en lyktelignende sak, med brennende lys i. Oppdriften kommer av lyset og varmen det avgir.
dammer og sjøer, hvor de setter disse ”farkostene” på vannet og lar de seile avgårde. Hvis det ikke er rennende vann, ja da gis de en dytt. Offentlige virksomheter, private bedrifter, organisasoner og andre kan også lage ligende farkoster i adskillig større formater, vakkert dekorert og rikelig belyst. En annen tradisjonell hendelse er skjønnhetskonkuranser. Thaiene elsker slike konkuranser, og mange av de får stor oppmerksmhet i tv-knalene, og er gjerne knyttet til en eller annen komersiell virksomhet, et produkt o.l. Fyrverkeri hører selvsagt også med i nattens arrangementer.
takksigelsesmaerkering til Brama-guder og til Ganges’s sjel. Ifølge nedtegnelser Kong Rama IV gjorde i 1863 ble den originale Brahmanical-festivalen i India adoptert av buddhistene i Thailand, som en seremoni til ære for Buddha. I tillegg til å vise Buddha denne ærbødighet, var det å sette ut disse krathongene å sende vekk alt det onde og vonde, slik at en kunne starte på nytt. Enkelte steder klipper folk også neglene og tar litt av håret og plasserer i krathongen, som et symbol på å sende vekk det onde. Mange tror at å sette ut krathongen bringer god lykke, og at det også er en takksigelse til vannets gud. Lyktene som sendes opp i lufta har noe av den samme symbolikken.
Noppamas en av konene til Sukothai-kongen Loethai (på det 14. Århundre) og hun var den først
også i Sukhotai, men blir nå feiret overalt i Thailand. Spesielt kjent er feiringene i Chiang Mai, Ayutthaya og på Chao Phraya River i Bangkok. Flere steder bli offentlige bygnnger, templer og historiske steder langs elvebredden imponerende og vakert dekoret med lys.
Krathong og høre sangen. SURIN ELEFANT ROUND-UP - TREDJE HELGA I NOVEMBER 181008
helga i november, i byen Surin i provinen Surin. Den ble første gang arrangert i 1960. Folk fra provinsen Surin har tradisjon, og utviklet gode egenskaper, på å fange inn elefanter og å trene de opp. Før var det å trene de opp til å bli gode ”arbeidshester”, nå er det mest til ferie og fritidsaktivteter for turister og besøkende. I tidligere tider var elefanten viktig i krigshandlinger. Elefanten en nærmest hellig for thaiene, og landet ligner litt på et elefanthode. Det thailandske elefanten er litt større enn den afrikanske.
styrkeprøver mm. En liten del av arrangementet er elefantprosesjonen, med flere hundr eelefanter, på fredag morgen, gjennom gatene og frem til round-up’n. Når de kommer frem begynner banketten, hvor elefantene fråtser i frukt som er fremsatt på bord av lokalbefolkningen.
tradisjonelle klesdrakter, og med dans og musikkspill. Denne festen er en av de store i Thailand og folk kommer fra alle kanter av landet, i allslags farkoster, og hoteller og overnattingssteder fylles opp.
elefanter som fanges inn trenes opp. Denne landsbyen er verdt et besøk. Surin på Thaisan.net Nettstedet Yorky (Vi takker Yorky for tillatelse til buk av bilder (hovedbildet og jentene i prossesjonen) Program 2009 |
| HØYTIDER OG FESTIVALER Songkran - thailandsk nyttår 13-15 april - Buddhist Lent medio juli-medio oktober Naga fireball festival i Mekong i Nong Khai i oktober - Loy Krathong oktober/november Elefant round-up i Surn 3dje helg i nov. - Kinesisk Nyt År i jan/feb HØYTIDER OG FESTIVALER 2 (klikk) Chakri Day 6 feb - Budhist-ordinering i elefantlandsbyen 28. mai (2010) - Kongelig pløyedag Vær oppmerksom på at tidspunktene ikke alltid er nøyakti2g det samme hvert år, da det gjerne er knyttet til månefaser. Nyttig nettsted er Grand Festival 2008 Thailand |
 | |  | |  | |  | |  | |  |
| Oppdatert 11.05.10 |
