ISAN
- THAILANDS SPENNENDE - OG FOR MANGE -
UKJENTE NORDØST

    Isan (Isaan, Isarn, Issan, Esarn - nordøst-thailand) er en ganske spesiell del
    av Thailand.  Området består av av 19 provinser    (tilnærmet likt fylker –
    Changwat). Provinsene er videre delt opp i distrikter (regioner - Amphoe  og
    King Amphoe),  kommuner (tambon ) og landsbyer (muban).  
    Myndighetsutøvelse og beslutninger skjer på 3 nvåër; Changwat,
    Amphoe/KingAmphoe og Tambon.

    Isan dekker et område på 160.000 km2, som stort sett kan beskrives
    som Koratplatået og Mekongdalen.  Phetchabun-fjellene danner
    grensen mot vest, Mekongelva mot øst og Cambodia mot sør.  De er
    fire sentrale vassdrag, som også alle er bidragytere til Mekongelva;
    elvene Mun  og Chi i den sørlige delen, og Loei og Songkrahm i nord.  
    I den østlige delen av området danner Phu Phan-fjellene et vannskille
    mellom nord og sør.

    Isan-provinsene hadde i 2000 nær 21 mill. Innbyggere, eller ca 1(3 av
    landets innbyggere.  40 % bodde i 4 av provinsene:  Nakhon
    Ratchasima (Khorat), Ubon Ratchathani (Ubon), Udon Thani and Khon
    Kaen, og de største byene var provinshovedstadene;  Khorat (Nakhon
    Rathaima) 206.000, Ubon 107.000, Udon 221.000 og Khon Kaen
    141.000 innbyggere.

HISTORIEN
    Isan var senter for gamle sivilisasjonener, både i prehistorisk tid og
    perioden hvor khmerfolket regjerte.  Relikvier, store spesielle
    tempelområder, minnesmerker og monumenter finnes det mange av.  I
    landsbyen Ban Chiang i Udon Thani er det funnet
    skjeletter og verktøy som viser at her var det en blomstrende
    sivilisasjon i bronsjealderen for 5000 til 7000 år siden. Mange funn fra
    denne tiden har likhetstrekk med det som er
funnet i Mesopotania.  Hulemalerier finnes også i flere grotter i området.
Det er også funnet flere tusen år gamle fosiler,  og skjeletter av dinosaurer.    
Den nyere historie er peget av at dette var en del av khmerriket inntil det begynte å gå
tilbake på 1300-tallet.  Deretter  var området dominert av laotiske kongedømmer, og på
1700-tallet emigrerte mange laoter til Isan, og etterkommere etter disse og immigranter
fra senree tidspunkter utgjør idag den store majoriteten av befolkningen.  På 1700-tallet
ble det også befolket av thaier og thailandske (siamesiske) kongedømmer fikk makten.  I
1893 og 1904 ble det inngått en Franco-Siamesisk traktat, som gjorde området til et
siamesisk grenseområde mot Fransk Indokina.  Senere i det 20-århundre tok
thaiifiseringen av området til, bl.a. med innføringen av det thailandske alfabetet istedetfor
det laotiske alfabetet.

SPRÅKET
Selv om Thai er hovedspråket, som læres i skolene, snakker de fleste i det daglige
språket Isan,  vanligvis omtalt som lao eller thai-lao.  Isan-språket er tilnærmet likt lao-
språket, og bakgrunnen for dette er at størstdelen av befolkningen opprinnelig kommer
fra Laos. I provinsen Nakhon Ratchasima (Korat) snakker mange en dialekt av Isan
(Koratdialekt), som er en mellomting mellom Isan og Thai.  Bakgrunnen er provinsens
nære beliggenhet til sentral-Thailand og Bangkok., To andre viktige språk er kamen
(kamodosjiansk) og suey.  Dette spesielt i provinsene lengest sør, som grenser til
Cambodia; Ubon Ratchathani, Sisaket, Surin og Buriram, hvor det er en stor khmer-
minoritet.  Suey er et mer lokalt Surin-språk.

KLIMAET
    Gjennomsnittstemperaturen er på 20 grader om natta og 31 om
    dagen, men med store varisasjoner utifra årstiden og hvor du er.  
    Høyeste målte temperatur er 43,8 °C i provinsen Udon Thani, og den  
    fra  mai til oktober, den kalde årstid fra oktober til februar og den
varme årstid fra februar til mai.  Ferien mellom to skoleår er mars-mai, d.v.s. I den
varmeste årstiden.  I regntiden kan det regne hver dag, men oftest om kvelden og natta.  
Ofte ellers korte voldsomme regnskurer, som kommer uten noe særlig forvarsel.

KULTUREN
Den isanske kulturen, omfatter mat, klær/klesdrakter, tempelarkitektur, festivaler og
kunstverk.  Alt med sterkere røtter i laotisk kultur.

Isan-mat
    Den har hentet elemnter både fra Laos- og fra Thai-kjøkkenet, men
    med en dominans fra det laotiske.  Det mest karakteristiske er bruken
    av klebereis (khaoniao) istedetfor vanlig kokt ris, bruken av krydder og
    da særlig chili (pik).  Svært populær retter er en sterk pappayasalat
    (somtam),  en kjøttsalat (lap mo/gai/woa)og grillet kylling (gai yang)..
    Salaten
kan ha flere varianter, og den mest spesielle er den med en vellagret fisk (somtan pala).
Etterhvert har disse rettene og det isanske kjøkken også spredd seg til de andre delene
av Thailand, men gjerne da i litt mildere former.  Ellers er det vel kjent at befolkningen i
området spiser en rekke dyr og insekter.  Opprinnelig hadde nok dette å gjøre med
nødvendigheten av oppfinnsomhet for å skaffe nok til det daglige føde, men i dag er dette
mer å betrakte som ettertraktet snacks.
Maten spises vanligvis for hånd eller med skje og pinner.  Den klebrige risen presser de
til en ball og dypper i maten.  Det serveres gjerne en lett suppe til og grønnsaker.

Klesdrakter og tekstiler
    Den tradisjonelle klesdrakten er sarong, mennenes med et kvadratisk
    mønster i mange farger, kvinnenes med en vakker bord nedentil.  Isan
    er hovedområdet for silkeproduksjon, også med tradisjoner fra andre
    land som Laos og Vietnam.  En av de
mest kjente typene er mut-mee.  Silken, og også ulltekstiler, har svært høy kvalitet.  Flere
steder i Isan kan du besøke silkelandsbyer, hvor du foruten å kjøpe silkestoffer, kan se
produksjonen fra larver og egg, til kokonger og uttrekking av silketråden, spinning,
farging og veving.

Religion.
De fleste er buddhister, og i de fleste landsbyer finner du templer, bygget i isan-laotrisk
arkitektur og også med islett av khmerarkitektur.  Flere steder er det  inponerende gamle
khmerhelligdommer og byggverk.  Templene (wat) er ikke bare et religiøst sted, det er å
sammenligne med samfunnshus og offentlige anlegg hvor det arrangeres festivaler og
selskapeligheter, som vi knapt forbinder med religiøse steder hjemme i Norge.

Byggeskikk.
    Det tradisjonelle Isan-huset er bygge på stolper, og arealet under
    bygget brukes også i det daglige, og også til oppholdssted for husdyr.  
    Dette er praktisk når regnet hølner ned og det raskt oppstår problemer
    med mye vann på det mange steder svært flate
landskapet.  Den harde sandjorda trenger litt tid på å absorbere regnet.  I den varmeste
tida gir det en litt kjøligere plass å være på.  

Kultur og festivaler.
    Over alt er det en rekke festivaler og feiringer, ofte med en religiøst
    islett, med bakgrunn i historiske hendelser eller for å be om regn og
    makere inngangen til f.eks. rissesongen.  Ris er hovdproduktet i
    området.  Noen av de mest kjente festivalene er Rakett-festivalen (Bun
    Bungfai) i Yasothon, Lysfestivalen i Udon Ratchathani , Silkefestivalen
    i Khon Kaen og Elefantfestivalen i Surin. Her finner du  en oversikt over noen
    av festivalene.
    Den tradisjonelle musikken er mor lam, som fremføtes ved de mange festlig
    anledninger og ellers når anledningen byr seg.  Sang, med dansere i flotte
    fargerike drakter (som skiftes mange ganger iløpet av en forestilling), bruk av
    tradisjonelle instrumeter og med «talk-show» med kjente lokale personer
    innimellom.  Denne musikkformen, og
popularisering av den, har også vunnet innpass i andre deler av landet.  Andre kjente
forlystelser er muay Thai (thai-boksing) og hanekamper.

NÆRINGSLIV.
san er fortsatt den fattgste delen av Thailand.  I 2003 lå gjennomsnittsintekten her på
3.928 bht i måneden, mens den på landsbasis lå på 6.555 bht.  Mange fra Isan har reist
    inn til  noen av byene og særlig til Bangkok og jobber der mens
    familien blir hjemme.  Det er ikke uvanlig at andre familiemedlemmer,
    naboer eller andre tar seg av barna mens foreldrene er på arbeid
    andre steder.

Landbruk er den viktigste næringsaktiviteten, men det vame og tørre klimaet i store deler
av området, jordsmonnet og mye regn i regntiden, gjør dette mindre fruktbart enn andre
steder i landet.  Landbruksproduktene er imidlertid ettertraktet da de har svært høy
kvalitet, og dette gjelder spesielt hovedproduktet som er ris.
Risen står for nær ¼ av områdets økonomi, og bruker nær 50 % av det dyrkbare arealet.  
Andre viktige produkter er sukkerroer, tomater, annanas, og tobakk.  I Loei og i Nakhon
Ratchasima er det også vindruer og vinproduksjon i betydelig skala.

    I Isan, som ellers i industrialiserte land, blir handel og
    servicenæringene en stadig viktigere og større del av næringslivet.  
    Også her foregår en mekaniseringen av landbruket, men en kan
    forsatt se at ris både plantes og skjæres for hånd. Men ellers har
    vannbøffelen etterhvert måtte vike for «jernbøffelen».  Dette er en
    tohjulstraktor, med skovelliknende hjul, lange styrstag og med
    tilhenger eller
landsbruksredskap bak.  Vannbøffelen holdes nå av noen som statusobjekt, eller den  
«gresser» på rismarkene etter at avlingen e rhøstet, og betyr i så måte også noe for
jødslingen av områdene.  De viktigste dyrene i landbruket er kveg, svin, kylling, and og
fisk.  Det er mange anlegg for oppdrett av fisk og også av f.eks. feskvannsreker.    Det er
bare unntaksvis at noen lagrer mat i frysere, da tilgangen på ferske produkter til der god.

HELSE- OG SKOLESTELL
Helsestellet er godt utbygd, men ikke like godt som i andre områder av Thailand, da
kanskje med unntak av i de store byene.  Men hvert distrikt (Amphoe) har sitt sykehus og
hver kommune (tambon) sin medisinske klinikk.  Men som ellers i Thailanad, er det mange
som oppsøker private sykehus dersom de har økonomi, tid og anledning til det.

Provinsene er godt forsynt med offentlige skoler, og i byene ofte supplert med private
skoler,  da som oftest katolske og internasjonale skoler.  Det er grunnskoler (Elementary)
med 6-9 årstrinn  i alle kommuner (tambon) og også i mange av landsbyene (muban),
mens det er vidergående skoler med  3 årstrinn i alle distriktene (amphoe).  Men mange
går over  på private skoler (college) fra det tiende året, og tar der 3-6 års utdanning.  
Mange barn går i førskoleklasser(barnehager.
Skolene ute på landsbygda er ofte ikke så godt utstyr som skolene i de større byene, og
det samme kan gjelde for en del av unddervisningen (spesielt engeslkopplæringen).
Dete er fortsatt slik i Isan at mange barn tas ut av skolen etter 9 årm for å arbeide på
markene.  Mange, spesielt jenter, reiser også til turiststedene for å finne seg ektefelle.  I  
noe få områder er det etterhvert et stort abtall utlendinger, som har bosatt seg der, etter
å ha giftet seg med en jente fra stedet.  Eksempler på dette er Surin og Khon Kaen.

Det var i 2001 43 statlige høyere skoler  i området, og universiteter  i Khon Kaen, Ubon
Ratchathani og MahaSarakham,  Alle provinser (changwat) har lærerutdanning.

NOEN LINKER
Sawadee Nettsted me mye info om alle provinser   
TourismThailand – statlig nettested me mye infor om alle provinser og sedntrale
temalområder.
Wikipedia – leksikon med god statisk informasjon og lenker med muligheter for fordyping i
enkelte temaer

Linker til
Isan's provinser




Oversikt
Om provinsen Isan

Amnat Charoen
Buriram
Chiayaphum
Kalasin
Khon Kaen
Loi
Maha Sarakham
Mukdahan
Nakhon Phanom
Nakhon Ratchasima
Nongbua Lamphu
Nong Khai
Roi Et
Sakon Nakhon
Sisaket
Surin
Ubon Ratchathani
Udon Thani
Yasothon

Noen nyttige linker for deg
som vil reise til og i Isan:

Valutakurser
Bangkok Bank

State Railway of Thailand
timetabell nord-østlinjene

Sawadee com
Isan Sawadee com
god turistinfo alle provinser

TourismThailand org
Websidene til TAT - The
Tourism Authority of Thailand

Nasjonalparkene

Flyruter til Isan

Thai Airways
Bangkok, Khon Kaen, Ubon
Ratchathani
Thai Airwyas (Norge)

NOK Air
Bangkok, Loei, Udon Thani

PB Air
Bangkok, Sakhon Nakhon,
Nakhon Phanom, Roi Et,
Buriram

Thai Air Asia
Bangkok, Udon Thani
Ubon Ratchathani

Busser
I Bangkok er det 3 hoved-
busstasjoner, for hver sin del
av landet:  Til Isan-provinsene
reiser du fra:
Northerneastern Buss
Terminal.
Nær MoChit
(skytrainstasjon)
Oppdatert
11.10.08
Thaigudien - din infoprotal til Thailand