

av Thailand. Området består av av 20 provinser (tilnærmet likt fylker – Changwat). Provinsene er videre delt opp i distrikter (regioner - Amphoe og King Amphoe), kommuner (tambon ) og landsbyer (muban). Myndighetsutøvelse og beslutninger skjer på 3 nvåër; Changwat, Amphoe/KingAmphoe og Tambon.
som Koratplatået og Mekongdalen. Phetchabun-fjellene danner grensen mot vest, Mekongelva mot øst og Cambodia mot sør. De er fire sentrale vassdrag, som også alle er bidragytere til Mekongelva; elvene Mun og Chi i den sørlige delen, og Loei og Songkrahm i nord. I den østlige delen av området danner Phu Phan-fjellene et vannskille mellom nord og sør.
landets innbyggere. 40 % bodde i 4 av provinsene: Nakhon Ratchasima (Khorat), Ubon Ratchathani (Ubon), Udon Thani and Khon Kaen, og de største byene var provinshovedstadene; Khorat (Nakhon Rathaima) 206.000, Ubon 107.000, Udon 221.000 og Khon Kaen 141.000 innbyggere. HISTORIEN
perioden hvor khmerfolket regjerte. Relikvier, store spesielle tempelområder, minnesmerker og monumenter finnes det mange av. I landsbyen Ban Chiang i Udon Thani er det funnet skjeletter og verktøy som viser at her var det en blomstrende sivilisasjon i bronsjealderen for 5000 til 7000 år siden. Mange funn fra denne tiden har likhetstrekk med det som er Det er også funnet flere tusen år gamle fosiler, og skjeletter av dinosaurer. Den nyere historie er peget av at dette var en del av khmerriket inntil det begynte å gå tilbake på 1300-tallet. Deretter var området dominert av laotiske kongedømmer, og på 1700-tallet emigrerte mange laoter til Isan, og etterkommere etter disse og immigranter fra senree tidspunkter utgjør idag den store majoriteten av befolkningen. På 1700-tallet ble det også befolket av thaier og thailandske (siamesiske) kongedømmer fikk makten. I 1893 og 1904 ble det inngått en Franco-Siamesisk traktat, som gjorde området til et siamesisk grenseområde mot Fransk Indokina. Senere i det 20-århundre tok thaiifiseringen av området til, bl.a. med innføringen av det thailandske alfabetet istedetfor det laotiske alfabetet. SPRÅKET Selv om Thai er hovedspråket, som læres i skolene, snakker de fleste i det daglige språket Isan, vanligvis omtalt som lao eller thai-lao. Isan-språket er tilnærmet likt lao- språket, og bakgrunnen for dette er at størstdelen av befolkningen opprinnelig kommer fra Laos. I provinsen Nakhon Ratchasima (Korat) snakker mange en dialekt av Isan (Koratdialekt), som er en mellomting mellom Isan og Thai. Bakgrunnen er provinsens nære beliggenhet til sentral-Thailand og Bangkok., To andre viktige språk er kamen (kamodosjiansk) og suey. Dette spesielt i provinsene lengest sør, som grenser til Cambodia; Ubon Ratchathani, Sisaket, Surin og Buriram, hvor det er en stor khmer- minoritet. Suey er et mer lokalt Surin-språk. KLIMAET
dagen, men med store varisasjoner utifra årstiden og hvor du er. Høyeste målte temperatur er 43,8 °C i provinsen Udon Thani, og den fra mai til oktober, den kalde årstid fra oktober til februar og den varmeste årstiden. I regntiden kan det regne hver dag, men oftest om kvelden og natta. Ofte ellers korte voldsomme regnskurer, som kommer uten noe særlig forvarsel. KULTUREN Den isanske kulturen, omfatter mat, klær/klesdrakter, tempelarkitektur, festivaler og kunstverk. Alt med sterkere røtter i laotisk kultur. Isan-mat
med en dominans fra det laotiske. Det mest karakteristiske er bruken av klebereis (khaoniao) istedetfor vanlig kokt ris, bruken av krydder og da særlig chili (pik). Svært populær retter er en sterk pappayasalat (somtam), en kjøttsalat (lap mo/gai/woa)og grillet kylling (gai yang).. Salaten Etterhvert har disse rettene og det isanske kjøkken også spredd seg til de andre delene av Thailand, men gjerne da i litt mildere former. Ellers er det vel kjent at befolkningen i området spiser en rekke dyr og insekter. Opprinnelig hadde nok dette å gjøre med nødvendigheten av oppfinnsomhet for å skaffe nok til det daglige føde, men i dag er dette mer å betrakte som ettertraktet snacks. Maten spises vanligvis for hånd eller med skje og pinner. Den klebrige risen presser de til en ball og dypper i maten. Det serveres gjerne en lett suppe til og grønnsaker. Klesdrakter og tekstiler
mønster i mange farger, kvinnenes med en vakker bord nedentil. Isan er hovedområdet for silkeproduksjon, også med tradisjoner fra andre land som Laos og Vietnam. En av de steder i Isan kan du besøke silkelandsbyer, hvor du foruten å kjøpe silkestoffer, kan se produksjonen fra larver og egg, til kokonger og uttrekking av silketråden, spinning, farging og veving. Religion. De fleste er buddhister, og i de fleste landsbyer finner du templer, bygget i isan-laotrisk arkitektur og også med islett av khmerarkitektur. Flere steder er det inponerende gamle khmerhelligdommer og byggverk. Templene (wat) er ikke bare et religiøst sted, det er å sammenligne med samfunnshus og offentlige anlegg hvor det arrangeres festivaler og selskapeligheter, som vi knapt forbinder med religiøse steder hjemme i Norge. Byggeskikk.
bygget brukes også i det daglige, og også til oppholdssted for husdyr. Dette er praktisk når regnet hølner ned og det raskt oppstår problemer med mye vann på det mange steder svært flate tida gir det en litt kjøligere plass å være på. Kultur og festivaler.
islett, med bakgrunn i historiske hendelser eller for å be om regn og makere inngangen til f.eks. rissesongen. Ris er hovdproduktet i området. Noen av de mest kjente festivalene er Rakett-festivalen (Bun Bungfai) i Yasothon, Lysfestivalen i Udon Ratchathani , Silkefestivalen
av festivalene. Den tradisjonelle musikken er mor lam, som fremføtes ved de mange festlig anledninger og ellers når anledningen byr seg. Sang, med dansere i flotte fargerike drakter (som skiftes mange ganger iløpet av en forestilling), bruk av tradisjonelle instrumeter og med «talk-show» med kjente lokale personer innimellom. Denne musikkformen, og forlystelser er muay Thai (thai-boksing) og hanekamper. NÆRINGSLIV. san er fortsatt den fattgste delen av Thailand. I 2003 lå gjennomsnittsintekten her på 3.928 bht i måneden, mens den på landsbasis lå på 6.555 bht. Mange fra Isan har reist
familien blir hjemme. Det er ikke uvanlig at andre familiemedlemmer, naboer eller andre tar seg av barna mens foreldrene er på arbeid andre steder. Landbruk er den viktigste næringsaktiviteten, men det vame og tørre klimaet i store deler av området, jordsmonnet og mye regn i regntiden, gjør dette mindre fruktbart enn andre steder i landet. Landbruksproduktene er imidlertid ettertraktet da de har svært høy kvalitet, og dette gjelder spesielt hovedproduktet som er ris. Risen står for nær ¼ av områdets økonomi, og bruker nær 50 % av det dyrkbare arealet. Andre viktige produkter er sukkerroer, tomater, annanas, og tobakk. I Loei og i Nakhon Ratchasima er det også vindruer og vinproduksjon i betydelig skala.
servicenæringene en stadig viktigere og større del av næringslivet. Også her foregår en mekaniseringen av landbruket, men en kan forsatt se at ris både plantes og skjæres for hånd. Men ellers har vannbøffelen etterhvert måtte vike for «jernbøffelen». Dette er en tohjulstraktor, med skovelliknende hjul, lange styrstag og med tilhenger eller «gresser» på rismarkene etter at avlingen e rhøstet, og betyr i så måte også noe for jødslingen av områdene. De viktigste dyrene i landbruket er kveg, svin, kylling, and og fisk. Det er mange anlegg for oppdrett av fisk og også av f.eks. feskvannsreker. Det er bare unntaksvis at noen lagrer mat i frysere, da tilgangen på ferske produkter til der god. HELSE- OG SKOLESTELL Helsestellet er godt utbygd, men ikke like godt som i andre områder av Thailand, da kanskje med unntak av i de store byene. Men hvert distrikt (Amphoe) har sitt sykehus og hver kommune (tambon) sin medisinske klinikk. Men som ellers i Thailanad, er det mange som oppsøker private sykehus dersom de har økonomi, tid og anledning til det. Provinsene er godt forsynt med offentlige skoler, og i byene ofte supplert med private skoler, da som oftest katolske og internasjonale skoler. Det er grunnskoler (Elementary) med 6-9 årstrinn i alle kommuner (tambon) og også i mange av landsbyene (muban), mens det er vidergående skoler med 3 årstrinn i alle distriktene (amphoe). Men mange går over på private skoler (college) fra det tiende året, og tar der 3-6 års utdanning. Mange barn går i førskoleklasser(barnehager. Skolene ute på landsbygda er ofte ikke så godt utstyr som skolene i de større byene, og det samme kan gjelde for en del av unddervisningen (spesielt engeslkopplæringen). Dete er fortsatt slik i Isan at mange barn tas ut av skolen etter 9 årm for å arbeide på markene. Mange, spesielt jenter, reiser også til turiststedene for å finne seg ektefelle. I noe få områder er det etterhvert et stort abtall utlendinger, som har bosatt seg der, etter å ha giftet seg med en jente fra stedet. Eksempler på dette er Surin og Khon Kaen. Det var i 2001 43 statlige høyere skoler i området, og universiteter i Khon Kaen, Ubon Ratchathani og MahaSarakham, Alle provinser (changwat) har lærerutdanning. NOEN LINKER Sawadee Nettsted me mye info om alle provinser TourismThailand – statlig nettested me mye infor om alle provinser og sedntrale temalområder. Wikipedia – leksikon med god statisk informasjon og lenker med muligheter for fordyping i enkelte temaer |

| Oppdatert 09.05.11 |
Linker til info om Isan's provinser Oversikt Om provinsen Isan Amnat Charoen Bueng Kan Buriram Chiayaphum Kalasin Khon Kaen Loi Maha Sarakham Mukdahan Nakhon Phanom Nakhon Ratchasima Nongbua Lamphu Nong Khai Roi Et Sakon Nakhon Sisaket Surin Ubon Ratchathani Udon Thani Yasothon Noen nyttige linker for deg som vil reise til og i Isan: State Railway of Thailand timetabell nord-østlinjene Sawadee com Isan Sawadee com god turistinfo alle provinser TourismThailand org Websidene til TAT - The Tourism Authority of Thailand Nasjonalparkene Flyruter til Isan Thai Airways Bangkok, Khon Kaen, Ubon Ratchathani Thai Airwyas (Norge) NOK Air Bangkok, Loei, Udon Thani PB Air Bangkok, Sakhon Nakhon, Nakhon Phanom, Roi Et, Buriram Thai Air Asia Bangkok, Udon Thani Ubon Ratchathani Solar Air Roi Et, Loei, Nan, Phrae, Mae-sot, og Chunpon og HuaHin fra april 2011 Busser I Bangkok er det 3 hoved- busstasjoner, for hver sin del av landet: Til Isan-provinsene reiser du fra: Northerneastern Buss Terminal. Nær MoChit (skytrainstasjon) Flytoget i Bangkok |