paradis i Bang Saphan ca. 40 mil sør for Bangkok. Innimellom blir det utflukter til andre steder. Siden 2009 har han delt sine opplevelser og betraktninger med leserne av Arbeidets Rett. Oversikt over alle reisebrevene, med linker til hvor du finner de, finner du her |
 | |  | |  | |  | |  | |  |
| Reisebrev 2011-12 |
”Broen over Kwai”!
generasjon storfilmen ”Broen over Kwai” med Alec Guinnes fra 1957. Samt gjennomgangsmelodien, marsjen ”Colonel Bogey”. Ei evig landeplage i ønskekonserten. Jeg erindrer med glede et fullstappa og støyet Rambu. Vi gikk plystrende ut i høstmørket. Skarptrommeryssen, Hansemann, Terje og jeg forlangte
Brua over elva Kwai eller Khwae Yai i provins- hovedstaden Kanchanaburi, som befinner seg en passelig dagstur fra Bangkok vest- over mot Burma, er nok internasjonalt det mest kjente bygningsverket i Thailand. Det skyldes kun den fabelaktige filmen. Handlinga er ei dramatisk historie om ei livsviktig bru, som under ”Den andre verdenskrigen” ble bygd på jernbanen i Siam (Thailand), for å forsyne den enorme japanske hæren i Burma. I den Oscar-belønte filmen foregår det en intens og dirrende maktkamp mellom en japansk leirleder og en engelsk oberst. Begge er dog skjønt enige om å bygge brua. Engelskmannen av prestisjegrunner. Han er ingeniør, og vil vise all verda sine ferdigheter. I virkeligheten var de venner. Obersten vitna vel og vakkert om den japanske leirlederen under prosessene etter krigen. Krigsdramaet om brua utspilte seg 1942 – 43. Under bygginga av jernbanen mista over hundre tusen asiater og tolv tusen allierte krigsfanger livet. Den gang fantes det ingen arbeidsmiljølov. Ikke underlig at strekninga ble kalt ”Dødens jernbane”. Det finnes derfor to velstelte krigsgravlunder i byen. Der kviler over sju tusen unge menn, de fleste britiske og australske.
merkelig nok mildest talt vonbrotne over at brua her ikke har noe med filmklassikerens bru å gjøre. For suksessen ble slett ikke
fant sted, men helt bortpå det fjerne Sri Lanka. Den umiddelbare skuffelsen glir snart over i ekte interesse. Frøkna som ikke har sett filmen, syntes dette var ei stygg og dønn kjedelig bru. Men som en sannferdig buddhist ble ho ytterst andektig da ho i ærbødighet vandra stille rundt på kirkegarden. Ho syntes det var sørgelig og unødvendig at så mange skulle dø i ungdommens år. Ved den fredsommelige og gule elva ligger det mange herlige restauranter med ypperlig thaimat. I stedet for å returnere fra Bangkok samme dag som du kjem, vil jeg derfor anbefale å ta inn for natta på hotell like ved brua, med nydelig kvelds- og morgenutsikt utover vene og vakre Kwai.
jernbanestasjonen med et museum, hvor du kan beskue flere damplokomotiv fra før og etter krigen. Det står i dag fortsatt igjen 77 km av den livsviktige jernbanen, som i
Nam Tok. I november og desember arrangeres det nemlig ”River Kwai Bridge Week”, hvor det dampes av sted med de alderstegne og lystige damplokomotiva, i tillegg alskens lyd- og lysshow med intenst fyrverkeri på thailandsk vis. Så ta gjerne en tur til sjarmerende Kanchanaburi med Kwai og den verdensberømte brua. Vel verdt visitten. Det kan undertegnede garantere for visst! Arne Dag i Kwai. Oktober 2011 Flom i ”Englenes by”!
kanalene i Bangkok? Min første romansetur hadde jeg mellom templer, munker og hellige fisker. Roger Moore alias James Bond derimot råkjørte med racerbåt, slik at vasspruten stod over
var en elefantunge som dytta en ekkel sørstatssheriff fra Texas ned i en skitten kanal. I alle fall for et thailandsk publikum. Bangkoks formelle navn er egentlig Krung Thep Mahanakhon Amon Rattanakosin Mahinthara Ayuthaya osv. osv. Det lengste stedsnavn i verden. Byen ble vigsla til den hinduistiske guden Shiva, og grunnlagt av den første Rama (konge) som hovedstad i Siam etter at Ayuthaya ble plyndra av arvefienden Burma i 1776. Til vanlig omtales metropolen som Krung Thep - englenes by. Sjøl om svevende og flagrende ånder ikke er lett å få øye på den forurensa himmelen. Muligens har de heller ikke særlig sans for visse typer turister eller faranger? Moderniseringa av byen skjøt fart på 1950-tallet, da de fleste kanalene ble tetta att. Da trudde man seg trygg for alskens farefulle vanndemoner. De forsvant kun under jorda, for å dukke opp att i våre dager. Metropolen synker nemlig faretruende. Byen vil ligge under vatn før 2025. Det var da tross alt tid til å bygge diker. Trudde man. For nå er vannkatastrofen allerede på full fart inn i verdensmetropolen. Ikke fra Thailandbukta, men nordfra. Men burde ikke en eventuell syndflod heller ramme Pattaya – ”City of Sin”? Flommen er i alle fall den verste i manns minne, slår den nyvalgte og vakre statsminister Yingluck Shinawatra fast. Innbyggerne i Bangkok får derfor utlevert sandsekker i fleng for å beskytte hus og heim. Den sindige tynsetingen i Nong Chok, like ved flyplassen, tar den skumle situasjonen med knusende ro. Han mener å befinne seg på trygg grunn i herskapshuset. Men det blir vel snart full fart på han når flomvatnet begynner å piple inn den velstelte haven. En tylldøle som befinner seg inni sjølve byen, gjør seg rede for rask evakuering. Begge er velkomne til Bang Saphan, der de kan få asyl av meg så lenge de bare lyster. Den populære kong Bhumibol, som har fødselsdag i disse dager, vil ha enkel markering på grunn av katastrofen. Det må nemlig fokuseres på den forferdelige flommen. Den godhjerta kongen beklager djupt at han på grunn av helsa, ikke er i stand til å besøke de hardt flomrammede.
nede i Bang Saphan, der frøknas snille storebror, som arbeider i Honda nord for Bangkok, har søkt tilflukt med familien på plantasjen vår. Heldigvis gir det japanske
Vesle og viltre ”Arnee Dog”, familiens kjeledegge og humørspreder, føler liten solidaritet med de hellige hunder i Bangkok. Han klarer nemlig ikke å skjule sin begeistring over å få selskap av småbarna. Alle sammen her trygler og ber regngudene om pent og tørt vær nordpå de kommende dager. Pengeinnsamlingene er for lengst i gang. Følg med på nyhetene eller thainytt.no og thaisan.net! Vennligst Arne Dag på tørt land. |
November 2011 Phimai på tørt land! I Smilets land kryr det av fantastiske templer. De fleste er av forholdsvis nyere dato og buddhistiske. Men Thailand har også hatt ei rik hinduistisk tid, nemlig under det mektige Khmerriket (800 til 1400 e. Kr), som strekte seg fra Burma i vest og tilmed Kambodsja og Laos i øst. Mest kjent er det veldige Angkor Wat i Kambodsja. Det er egentlig en etterfølger av et eldre tempel ikke så langt øst for Bangkok.
templet går turen østover fra det klissvåte Bangkok til det knusktørre Nakhon Ratchasima eller Korat, og så videre et lite stykke nordøstover i storslagen natur inntil vi øyner tempelet
Egentlig skulle dette være en fredfull tur i Buddhas ånd. Frøkna er ihuga buddhist. Ho bærer forsiktig ut insekter ut når ho vasker og rydder. En grønn skorpion som bet meg ei natt, ble kun brakt pent tilbake til jungelen. Jeg hadde dømt den til evig fortapelse. Det ånda fryd og fordragelighet i Phimai. Men en ubetenksom replikk av snille underdanige meg forvandla ei smørblid frøken til illsint furie. ” Kommanderer du meg?”, snerra det i baksetet. ”Nei, jeg kom kun med et saklig forslag.” Jeg tok nå sjansen på å ta mitt monn igjen etter to års undertrykkelse. ” For øvrig gir du meg ordrer hele tida”, lød det forsiktig fra en saktmodig farang. Det råda atter åndefull stillhet og himmelsk fryd og fred. Så lød det vent og vakkert fra høyeste hold: ”Ok! Fra nå av kommanderer ikke du meg, og ikke jeg deg!” ”Enig!”, svartes det entusiastisk fra nederste hold. De himmelske sfærer nynna hymner. Da med ett ble min seier sønderknust: ”Arnee, kom her !!!” Resignasjonens kunst er utprega blant dumsnille menn i ”Smilets Land”.
buddhistisk fryd og fordragelighet om de fantastiske bygningene. Frøkna kunne fortelle med utilslørt stolthet at templet ble innvidd under kong Jayavarman i år 1108. Hans etterfølger fullførte herlighetene og
seg, som det hør og bør en hersker med respekt for seg sjøl. Til tross for kunstferdige portretter av hinduiske legender på uthogde steiner, var templet til å begynne med faktisk mer buddhistisk enn hinduistisk. Det er fordi buddhismen i området dukka allerede opp i det sjuende århundre. Og er derfor også et av de viktigste og største buddhistiske helligdommer i Thailand. En keiserlig hovedvei bandt byen og templet til hovedstaden i Khmer, Angkor i Kambodsja, 225 kilometer sørover. Tempelet markerer dermed enden av den eldgamle hovedveien fra Angkor. Phimai må ha vært en veldig viktig by i det mektige Khmer-riket. Phimai finnes merkelig nok ikke på UNESCOs verdensarveliste. Der ser det ut til at Norge er overrepresentert og Thailand kraftig underrepresentert. Er det et slags kvotesystem ute og går? Arne Dag på tørt og hellig tempelland. |
