 | |  | |  | |  | |  | |  |
Det var vel den ungarske sviskekomponist Franz Lehar som lanserte ”Smilet land? Hans operette handler om Kina, men passer best på Thailand. For en ulærd europeer var det muligens akkurat det samme? Begge de eldgamle kulturnasjonene får vi barbarer bøye oss i ærbødighet for. Musikalen ”Kongen og jeg”, filmatisert to ganger av Hollywood, viser en glans, prakt og kultur, som gjør oss flaue og forlegne.
dronning Sirikit på besøk i Norge for noen år sia. Det var som en visitt fra ”Tusen og en
Vesten da den engelske lærer, Anna Leonowens, ble ansatt som guvernante ved hoffet for 150 år sia. En roman om forholdet ble til suksessen ”Kongen og jeg”. Hennes elev, prins Chulalongkorn, ble den populære og reformvennlige Rama (Kong) V. Dette skjedde lenge før den ukontrollerbare turismens tid. Ryktene begynte å svirre om paradisiske tilstander i et land, som unngikk å bli voldtatt av griske europeere, slik som nabolanda. Under siste verdenskrig ble Thailand Asias svar på det nøytrale Sverige. Man unngikk katastrofen på besynderlig vis. Landet ble mer åpent. Sendrektige norske nordmenn fra Norge ankom i flokk og følge. Et vidstrakt og naturskjønt kulturland fikk et ufortjent rykte. Det skyldes ikke sympatiske og høflige innbyggere, men at navlebeskuende barbarer i det høye nord ikke visste bedre.
krigen besudla en bitte, liten del av Paradiset med dollarpunger, ignoranse og arroganse. Resten vet vi. En vekker
brasene sjøl. Mens vår innsats var mildest talt miserabel. Sjøl talte jeg på fingrene før det bød seg en sjelden sjanse til å besøke en gammel venn med frue. Jeg ble etter nøling med uforklarlige fordommer, snart helfrelst. Ikke nødvendigvis av vakre kvinner. Nei, storlig imponert av det meste. For Thailand rager over Little Norway. Skal vel ikke mye til etter at vi gav vår bondekultur på rikmannsbåten? Et utømmelig forråd av ren og skjær høflighet får tilmed belevne nordmenn til å virke som bøller. Og så den utrulige arkitekturen! Som gestalter seg i tusenvis av fantastiske templer for Buddha. Men også moskeer og kirker imponerer en kulturfattig stakkar. Fargeprakten finner ingen grenser på Buddhas jord! Du kan i timevis studere utsøkte detaljer så vel innvendig som utvendig, uten at du får med deg mer enn brøkdelen.
imponerer i praktutfoldelse! Vi skilter med Tynset Rådhus og
Vietnambru. Man behøver ikke søke etter utenlandske forbilder. Man setter ikke opp svindyre ”reisverk” for å pryde torv og streder. For thailenderne er synlig stolte av seg og sitt.
over den fantastiske kulturen her til lands? Hva leser de reisende før de tar seg en svipptur? Dessverre er det som enkelte
Men disse turistområdene er da kun en flekk på kartet? Hvorfor legger norske reisebyråer lite vekt på å vise nasjonens egentlige kulturutfoldelse? Frykter man at vi skal få flere mindreverdighetskomplekser? Er det for at vi ”siviliserte” skal slippe å belemres med alskens overtro? Ser vi opplyste ateister egentlig ned på buddhistisk kultur? Slik vi er i ferd med å gjøre med vår egen tusenårige kristendom?
dansekulturen. Det får bli en annen dans neste epistel får handle om!
|
Fra Bangkok til paradiset Cha Am
Diktarstua” mi, sør i Bangkok. For kona til tynsetingen ”Solan” er en veldig seriøs buddhist. Var det onde ånder som hadde slått seg ned der? Ho skulle bare ha visst at en erkeengel skulle holde hus! Jeg ble sjølsagt tatt used-
Etter hyggelige trivselsdager i Bangkok dro to livserfarne tynsetinger, ”Solan” og ”Ludvig”, på turne sør til Hua Hin, kongens feriested. Kjem en frå Tynset, trivs’n over alt! Fødselsdagen til den aldrende monarken ble feira tre dager til endes fra 5. desember. Snakker om populær konge! Sjølsikre ”Solan” med sjarmesmil om munnen snakker utrulig nok thai, og den belevne kavaler er døråpner
imponert over. Det forstår jeg godt som kun kan stotre et utydelig ”mange takk” på thai. Men når det regner på ”Solan”, drypper det
For thailenderne er ualminnelige vennlige, høflige og hyggelige, sjøl om noen nordmenn neppe fortjener det. Det er to typer nordboere her. Idioter og vi andre. Mangel på respekt, samt kunnskapsløshet? Fikk det bekrefta av en engelskmann, som syntes nordmenn var verst. En grusom salve. Du som har tenkt deg hit, må huske på at du ikke bare er en ydmyk gjest, men også verdig representant for mor Norge. Det er ikke for ingenting at i instruksjonen til visumsøknader ved den thailandske ambassade kan leses at uhøflighet frabes. Det lønner seg nemlig å ta skikken slik den er der en kjem. Da tar thailenderne seg særdeles godt av oss. Så det er bare å hive seg på flyet! Demonstrasjonene her ødela leve- brødet for fattigfolk, som lever kun på turisme. Derfor er fet fortsatt glissent i den praktfulle badebyen Cha-Am. Undertegnede har nesten hele stranda for meg sjøl. Velkommen! Så drømmestedet er definitivt Cha-Am for undertegnede. Det ligger like nord for Hua Hin. Der holder jeg til i et hotell ved ei herlig sandstrand. 120 kroner natta. Kvalitet a la Gardermoen. Internett og full pakke. Gangavstand til alt hjerte og sjel begjærer. Inga glattholke! Befolkninga i Bangkok som strømmer hit hver helg, sender turistene til Hua Hin, der badestranda er helt minimal. Den taktikken har kløktige stasjonsryss avslørt!
tvillinger. Hua Hin er viden kjent for jernbanestasjonen fra ” Orientekspressen”, samt et yrende turistliv. I dag søker man
Det var hektisk og spennende. Men bedre enn sitt rykte. På Markedet her kan du kjøpe alt til spottpriser. Vi gutta satt heime og så Dagsrevyen på hotellrommet. Barpikene er for øvrig slett IKKE prostituerte. Har jeg hørt av andre. Sjøl om du innbiller deg det i din uforstand. Man befinner seg dog i et ekte Buddha-land! Tolv tusen fantastiske templer forteller som sagt et tydelig
utrulige vakkert dekorerte og mesterlig tillagde småtempler for husånder hist og her. Det legges ut mat til spøkelsene. Jeg mistenker katta for å forsyne seg av lekkerbiskene i nattas mulm og mørke. Den religiøse toleransen er svært så utbredd, sjøl om buddhismen er statsreligion. Sør i Bangkok ble jeg vekt klokka fire av muslimsk bønnesang. Hanen stemte i klokka fem. (katolikk?), og sannelig stemte bikkjene fra klokka seks seg med i hylekoret. Men man må ta skikken som den er. ”Sawasdi krap” fra Arne Dag i Smilets land. Bildet:øverst er ”Diktarstua” mi eller ”Åndenes hus” sør i Bangkok. |
Så var det en annen dans! ”Smilets land” imponerer som før fortalt en kulturfattig norsk nordmann fra Norge på mange slags vis. Vi må bare bøye oss i støvet i stum beundring. Det som derfor faller en kopet og glåmøyd nordøsterdøl aller mest i øynene ved sia av de fantastisk estetiske tempelnytelsene som det nærmest kryr av over alt hvor du enn snur og vender deg, er vel den utrulige thailandske dansen! Den har visst nok sin opprinnelse og røtter langt tilbake i India, som Thailand har fått mengder av kulturimpulser fra. Dansinga her er dermed uomtvistelig påvirka av eldgammel klassisk indisk tempeldans. Vil bare minne om at den hellige Buddha, som gjennomsyrer det meste i dette religiøse landet, nettopp kom fra India. Les tidligere tynseting, Arne Garborgs omsetting av Ramayana-kvedet, som han hjalp vår lokale Buddha, nemlig Baral på vårt hellige Trondfjellet, med.
etter hvert fått sin ekte og svært så særegne nasjonale utforming i så vel vakre og utsøkte klesdrakter som i en ytterst følsom framførelse, støttet helhjertet opp av det kulturstolte og høyt
Rama, etter Ramayana! Den ledsagende behagelige og mjuke musikken minner meg uten å være noen ekspert, mye om kinesisk klassisk musikk, slik jeg en gang opplevde den i Beijing, men har liksom skapt seg en slags siamesisk symbiose. Det er sannelig både øyenfryd og vellyd i skjønn forening! Noe for musikk, dans og drama på 50-årsjubilanten Holmen videregående? Skjønnhetsåpenbaringene og dansebevegelsene kan dessverre ikke beskrives med ord, men må kun oppleves ”live”! Glem ikke å legge det inn i programmet neste gang du
nydelige og elegante dansedraktene gjør en stakkars nordmann flau på vår kulturs vegne. Det vesle som vi har å vise fram her på berget, og som vi også bør være
av. Mens de nasjonalstolte thailenderne med eleganse og uten blygsel, men med verdig høflighet viser mer enn gjerne fram seg og sitt. Thaidansen er etter hvert som turiststrømmen har tiltatt med åra, med et sørgelig unntak akkurat nå på grunn av den idiotiske okkupasjonen av flyplassen, blitt minst like populær for nordeuropeiske kvinnfolk, som muslimsk mavedans i Kairo eller Istanbul. Samt Grünerløkka. Det arrangeres mer eller mindre tvilsomme kurser ved på så si alle turiststeder. Jeg trur jeg står over, i alle fall når det gjelder å ta meg en tur bortom for å kikke. Jeg foretrekker helst originalversjonene. Noen danseløve kan jeg heller ikke skryte av å ha vært. De er som sagt uforskamma og vederstyggelig å kritisere når man er en så velkommen gjest i en stor kulturnasjon. Men etter dessverre å ha opplevd såkalt vestlig oppspriting av en ellers så ven og vakker thailandsk populærmusikk, må en stakkar sannelig undres hvorfor?
nemlig på å sprenge øra mine på en utendørskonsert sør i Bangkok. Vel var det gedigne showet rundt pop - konserten spektakulær med en så fabelaktig regi at en gammel dramalærer mista motet på å
Men vær så snill mine kjære thaivenner, ikke tru at absolutt alle i Vesten vil ha det slik! I Thailand krever jeg kun ekte nasjonal musikk. Dermed basta! Den er nemlig mer enn rik og vakker nok med sine smektende melodier og følsomme framføring. Videoene som de lager til denne musikken, fargelegger og forsterker inntrykket i de grader. De handler for øvrig stort sett om både lykkelig og ulykkelig kjærlighet! Akkurat som i Norge! God jul fra Arne Dag i ”Smilets land”. |
Dyra i ”Smilets land” - og hva de har å gjøre. I Thailand er det tre slags levende vesener som bekrefter sin eksistens, mennesker, ånder og dyr. Nå skal jeg fortelle om noen av dyra og hva de har å gjøre. Først de desidert verste. En bråket del av et ellers så fargerikt dyreliv, er husbikkjene. De er en pest og plage, akkurat som på Tynset i fjern fortid. For her har de ikke gjort som i Kina, rett og slett utrydda bråkmakerne. Båndtvang er et like ukjent begrep som da jeg voks opp på Stasjonsbakken. Og setter ei fillebikkje i gang en huskonsert midt på natta, tuter straks resten av bøllene i nabolaget med i allsangen.
la etter utallige våkenetter ut et forgifta kjøttbein til verstingen og dro av sted til et fredelig sted for å kvile ut, men enorm var skuffelsen da det viste seg at gneldrebikkja var minst like oppegående da den søvnløse vendte snuten heim. Løsbikkjene er derimot mer danna. Det kryr av dem i Cha-Am. Men de lager overraskende nok lite leven. Ikke er de innpåslitne heller. Viker høflig til side og holder kjeft. De lever på almisser, og vil derfor ikke gjøre seg uvenner med dumsnille turistdamer.
til tynsetingen er kvit og aristokratisk og holder hus og have skinnende ren for mus, rotter og frosker, som for øvrig elsker å spytte folk rett i trynet. Men
eksotiske havetrærne. Det overraskende er at pusene ligner forbausende mye på de småfrekke kattedyra som frekventerer haven min i Tynset. Rasekatten - siameseren - er nemlig svært så sjeldent å sjå i gatelivet. De lever en eksklusiv tilværelse inne på silkepute og finpusser seg til neste utstilling.
anna slanger, elefanter og tigrer. Men bortsett fra elefantene, er de sjeldne å få øye på. Da vi besøkte et naturreservat øst for Bangkok, følte jeg at noen i jungelen
Men på kveldstid bør man ikke bevege seg på dulgte stier. En tynseting trudde han kjørte over en tømmerstokk en mørk kveld. Det var en forvilla kjempeslange. Den natta ble dørene i landsbyen barrikadert.
tigeren. Det er ikke for intet at det økonomiske underet her ble døpt Tigerøkonomien. Heldigvis er kattedyra menneskesky og oppholder seg helst i
sjøl om det burde de i all anstendighets navn gjøre av og til. Iallfall jage enkelte ut av det thailandske paradiset? Mer innpåslitne kan de nasjonalistiske apekattene være. I et underskjønt tempel på en vakker høyde sør for Bangkok, plager og trakasserer de stadig vekk visse turister de muligens synes ikke er sakrale nok til å betre helligdommene der på berget. De velutdanna elefantene er derimot høflige av seg. De er enten slavearbeidere, noenlunde frie i reservater eller sysselsatt i turistbransjen. Du kan ofte møte to karer som sleper på en skikkelig rugg. Da blir du bedt om kjøpe godbrød for å mate en koselig koloss. Det gjør man mer enn gjerne, for dette er sannelig hyggelige skapninger på Buddhas jord! Jeg dovnet meg en solskinnsdag med fotmassasje på stranda i Cha-Am, noe som anbefales. Da dukket det opp et digert dovendyr like ved. Plutselig kjente jeg en våt snabel puste tungt ved øret mitt. Jeg skvatt til, men massøsen smilte: ” The elefant kissed you!” Jeg forstod at det var en ære som ikke var mange ” falanger” – utlendinger - forunt! Godt nyttår fra Arne Dag og alle dyra i Thailands hakkebakkeskog. PS. Thailand har kalender, som viser årstallet etter Buddhas fødsel, samt en hel annen nyttårstid. |
for Bangkok. Innimellom blir det utflukter til andre steder. Siden 2009 har han delt sine opplevelser og betraktninger med leserne av Arbeidets Rett. Linker til brevene:
3. Bang Saphan - Kvinner i Thailand - På badestranda i Smilets Land - Det fargerike Smilets Land 4. Pol, Pot, Arnie Dog og Thailands hellige hunder - Thailands hellige hunder 2 - På vandring i Bang Saphan - På reisefot i Smilets Land 5. Åndenes hus - På martna i Thailand - Talefør i Thailand - Veslig innflytelse |