 | |  | |  | |  | |  | |  |
Det var vel den ungarske sviskekomponist Franz Lehar som lanserte ”Smilet land? Hans operette handler om Kina, men passer best på Thailand. For en ulærd europeer var det muligens akkurat det samme? Begge de eldgamle kulturnasjonene får vi barbarer bøye oss i ærbødighet for. Musikalen ”Kongen og jeg”, filmatisert to ganger av Hollywood, viser en glans, prakt og kultur, som gjør oss flaue og forlegne.
visitt fra ”Tusen og en natt”. Thailand var lenge et lukket land. Det ble åpna ei luke til Vesten da den engelske lærer, Anna Leonowens, ble ansatt som guvernante ved hoffet for 150 år sia. En roman om forholdet ble til suksessen ”Kongen og jeg”. Hennes elev, prins Chulalongkorn, ble den populære og reformvennlige Rama (Kong) V.
på det nøytrale Sverige. Man unngikk katastrofen på besynderlig vis. Landet ble mer åpent. Sendrektige norske nordmenn fra Norge ankom i flokk og følge. Et vidstrakt og naturskjønt kulturland fikk et ufortjent rykte. Det skyldes ikke sympatiske og høflige innbyggere, men at navlebeskuende barbarer i det høye nord ikke visste bedre. Amerikanske soldater under Vietnam-krigen besudla en bitte, liten del av Paradiset med dollarpunger, ignoranse og arroganse. Resten vet vi. En vekker var tsunami - katastrofen. En ”primitiv” nasjon klarte faktisk brasene sjøl. Mens vår innsats var mildest talt miserabel. Sjøl talte jeg på fingrene før det bød seg en sjelden sjanse til å besøke en gammel venn med frue. Jeg ble etter nøling med uforklarlige fordommer, snart helfrelst. Ikke nødvendigvis av vakre kvinner. Nei, storlig imponert av det meste. For Thailand rager over Little Norway. Skal vel ikke mye til etter at vi gav vår bondekultur på rikmannsbåten? Et utømmelig forråd av ren og skjær høflighet får tilmed belevne nordmenn til å virke som bøller. Og så den utrulige arkitekturen! Som gestalter seg i tusenvis av fantastiske templer for Buddha. Men også moskeer og kirker imponerer en kulturfattig stakkar. Fargeprakten finner ingen grenser på Buddhas jord! Du kan i timevis studere utsøkte detaljer så vel innvendig som utvendig, uten at du får med deg mer enn brøkdelen. Skulpturer, bruer og offentlige bygninger imponerer i praktutfoldelse! Vi skilter med Tynset Rådhus og Fylkeshuset på Hamar. Her trenger man ingen importert Vietnambru. Man behøver ikke søke etter utenlandske forbilder. Man setter ikke opp svindyre ”reisverk” for å pryde torv og streder. For thailenderne er synlig stolte av seg og sitt.
Dessverre er det som enkelte sjømenn i gamle dager, rett på nærmeste bar. Og deretter… Men disse turistområdene er da kun en flekk på kartet? Hvorfor legger norske reisebyråer lite vekt på å vise nasjonens egentlige kulturutfoldelse? Frykter man at vi skal få flere mindreverdighetskomplekser? Er det for at vi ”siviliserte” skal slippe å belemres med alskens overtro? Ser vi opplyste ateister egentlig ned på buddhistisk kultur? Slik vi er i ferd med å gjøre med vår egen tusenårige kristendom? Så var det den delikate og fornemme dansekulturen. Det får bli en annen dans neste epistel får handle om! Arne Dag i ”Smilets land"
seriøs buddhist. Var det onde ånder som hadde slått seg ned der? Ho skulle bare ha visst at en erkeengel skulle holde hus! Jeg ble sjølsagt tatt usedvanlig godt vare på av familien
til Hua Hin, kongens feriested. Kjem en frå Tynset, trivs’n over alt! Fødselsdagen til den aldrende monarken ble feira tre dager til endes fra 5. desember. Snakker om populær konge! Sjølsikre ”Solan” med sjarmesmil om munnen snakker utrulig nok thai, og den belevne kavaler er døråpner over alt. Slike ferdigheter blir folk storlig imponert over. Det forstår jeg godt som kun kan stotre et utydelig ”mange takk” på thai. Men når det regner på ” Solan”, drypper det heldigvis en smule på nervøse ”Ludvig”. For thailenderne er ualminnelige vennlige, høflige og hyggelige, sjøl om noen nordmenn neppe fortjener det. Det er to typer nordboere her. Idioter og vi andre. Mangel på respekt, samt kunnskapsløshet? Fikk det bekrefta av en engelskmann, som syntes nordmenn var verst. En grusom salve. Du som har tenkt deg hit, må huske på at du ikke bare er en ydmyk gjest, men også verdig representant for mor Norge. Det er ikke for ingenting at i instruksjonen til visumsøknader ved den thailandske ambassade kan leses at uhøflighet frabes. Det lønner seg nemlig å ta skikken slik den er der en kjem. Da tar thailenderne seg særdeles godt av oss. Så det er bare å hive seg på flyet! Demonstrasjonene her ødela levebrødet for fattigfolk, som lever kun på turisme. Derfor er fet fortsatt glissent i den praktfulle badebyen Cha-Am. Undertegnede har nesten hele stranda for meg sjøl. Velkommen! Så drømmestedet er definitivt Cha-Am for undertegnede. Det ligger like nord for Hua Hin. Der holder jeg til i et hotell ved ei herlig sandstrand. 120 kroner natta. Kvalitet a la Gardermoen. Internett og full pakke. Gangavstand til alt hjerte og sjel begjærer. Inga glattholke! Befolkninga i Bangkok som strømmer hit hver helg, sender turistene til Hua Hin, der badestranda er helt minimal. Den taktikken har kløktige stasjonsryss avslørt!
Orientekspressen”, samt et yrende turistliv. I dag søker man hotell på internett. Hvor havner man? Vi gjorde det på ”Strøket”! Det var hektisk og spennende. Men bedre enn sitt rykte. På Markedet her kan du kjøpe alt til spottpriser. Vi gutta satt heime og så Dagsrevyen på hotellrommet. Barpikene er for øvrig slett IKKE prostituerte. Har jeg hørt av andre. Sjøl om du innbiller deg det i din uforstand. Man befinner seg dog i et ekte Buddha-land! Tolv tusen fantastiske templer forteller som sagt et tydelig språk om det. Dessuten kryr det av utrulige vakkert dekorerte og mesterlig tillagde småtempler for husånder hist og her. Det legges ut mat til spøkelsene. Jeg mistenker katta for å forsyne seg av lekkerbiskene i nattas mulm og mørke. Den religiøse toleransen er svært så utbredd, sjøl om buddhismen er statsreligion. Sør i Bangkok ble jeg vekt klokka fire av muslimsk bønnesang. Hanen stemte i klokka fem.(katolikk?), og sannelig stemte bikkjene fra klokka seks seg med i hylekoret. Men man må ta skikken som den er. ”Sawasdi krap” fra Arne Dag i Smilets land. Bildet:øverst er ”Diktarstua” mi eller ”Åndenes hus” sør i Bangkok. Så var det en annen dans! - Rapport fra Smilets land 3 ”Smilets land” imponerer som før fortalt en kulturfattig norsk nordmann fra Norge på mange slags vis. Vi må bare bøye oss i støvet i stum beundring. Det som derfor faller en kopet og glåmøyd nordøsterdøl aller mest i øynene ved sia av de fantastisk estetiske tempelnytelsene som det nærmest kryr av over alt hvor du enn snur og vender deg, er vel den utrulige thailandske dansen! Den har visst nok sin opprinnelse og røtter langt tilbake i India, som Thailand har fått mengder av kulturimpulser fra. Dansinga her er dermed uomtvistelig påvirka av eldgammel klassisk indisk tempeldans. Vil bare minne om at den hellige Buddha, som gjennomsyrer det meste i dette religiøse landet, nettopp kom fra India. Les tidligere tynseting, Arne Garborgs omsetting av Ramayana-kvedet, som han hjalp vår lokale Buddha, nemlig Baral på vårt hellige Trondfjellet, med.
vakre og utsøkte klesdrakter som i en ytterst følsom framførelse, støttet helhjertet opp av det kulturstolte og høyt respekterte kongelige hoffet. Konge på thailandsk heter faktisk Rama, etter Ramayana!
klassisk musikk, slik jeg en gang opplevde den i Beijing, men har liksom skapt seg en slags siamesisk
videregående? Skjønnhetsåpenbaringene og dansebevegelsene kan dessverre ikke beskrives med ord, men må kun oppleves ”live”! Glem ikke å legge det inn i programmet neste gang du ankommer ”Smilets land”! De mildest talt nydelige og elegante dansedraktene gjør en stakkars nordmann flau på vår kulturs vegne. Det vesle som vi har å vise fram her på berget, og som vi også bør være en smule byrge av, gjør enkelte kulturløse nordmenn kun narr av. Mens de nasjonalstolte thailenderne med eleganse og uten blygsel, men med verdig høflighet viser mer enn gjerne fram seg og sitt. Thaidansen er etter hvert som turiststrømmen har tiltatt med åra, med et sørgelig unntak akkurat nå grunn av den idiotiske okkupasjonen av flyplassen, blitt minst like populær for nordeuropeiske kvinnfolk, som muslimsk mavedans i Kairo eller Istanbul. Samt Grünerløkka. Det arrangeres mer eller mindre tvilsomme kurser ved på så si alle turiststeder. Jeg trur jeg står over, i alle fall når det gjelder å ta meg en tur bortom for å kikke. Jeg foretrekker helst originalversjonene. Noen danseløve kan jeg heller ikke skryte av å ha vært. De er som sagt uforskamma og vederstyggelig å kritisere når man er en så velkommen gjest i en stor kulturnasjon. Men etter dessverre å ha opplevd såkalt vestlig oppspriting av en ellers så ven og vakker thailandsk populærmusikk, må en stakkar sannelig undres hvorfor? Høytalere på over hundre desibel holdt nemlig på å sprenge øra mine på en utendørskonsert sør i Bangkok. Vel var det gedigne showet rundt pop - konserten spektakulær med en så fabelaktig regi at en gammel dramalærer mista motet på å gjøre et snarlig comeback. Men vær så snill mine kjære thaivenner, ikke tru at absolutt alle i Vesten vil ha det slik! I Thailand krever jeg kun ekte nasjonal musikk. Dermed basta! Den er nemlig mer enn rik og vakker nok med sine smektende melodier og følsomme framføring. Videoene som de lager til denne musikken, fargelegger og forsterker inntrykket i de grader. De handler for øvrig stort sett om både lykkelig og ulykkelig kjærlighet! Akkurat som i Norge! God jul fra Arne Dag i ”Smilets land”. Dyra i ”Smilets land” - og hva de har å gjøre. Rapport fra Smilets land 4
skal jeg fortelle om noen av dyra og hva de har å gjøre. Først de desidert verste. En bråket del av et ellers så fargerikt dyreliv, er husbikkjene. De er en pest og plage, akkurat som på Tynset i fjern fortid. For her har de ikke gjort som i Kina, rett og slett utrydda bråkmakerne. Båndtvang er et like ukjent begrep som da jeg voks opp på Stasjonsbakken. Og setter ei fillebikkje i gang en huskonsert midt på natta, tuter straks resten av bøllene i nabolaget med i allsangen.
verstingen og dro av sted til et fredelig sted for å kvile ut, men enorm var skuffelsen da det viste seg at gneldrebikkja var minst like oppegående da den søvnløse vendte snuten heim. Løsbikkjene er derimot mer danna. Det kryr av dem i Cha-Am. Men de lager overraskende nok lite leven. Ikke er de innpåslitne heller. Viker høflig til side og holder kjeft. De lever på almisser, og vil derfor ikke gjøre seg uvenner med dumsnille turistdamer.
skinnende ren for mus, rotter og frosker, som for øvrig elsker å spytte folk rett i trynet. Men kattdyret prøver dessverre å kverke fjærkledde sjarmører i de eksotiske havetrærne.
haven min i Tynset. Rasekatten - siameseren - er nemlig svært så sjeldent å sjå i gatelivet. De lever en eksklusiv tilværelse inne på silkepute og finpusser seg til neste utstilling. Ellers består det mer ville dyreliv av blant anna slanger, elefanter og tigrer. Men bortsett fra elefantene, er de sjeldne å få øye på. Da vi besøkte et naturreservat øst for Bangkok, følte jeg at noen i jungelen stirra på meg og slikka seg om munn. Man kan bli paranoid. Men på kveldstid bør man ikke bevege seg på dulgte stier. En tynseting trudde han kjørte over en tømmerstokk en mørk kveld. Det var en forvilla kjempeslange. Den natta ble dørene i landsbyen barrikadert. Typisk for Thailand er også den stedegne tigeren. Det er ikke for intet at det økonomiske underet her ble døpt Tigerøkonomien. Heldigvis er kattedyra menneskesky og oppholder seg helst i naturreservater. De plager i hvert fall ikke gjestende turister, sjøl om det burde de i all anstendighets navn gjøre av og til. Iallfall jage enkelte ut av det thailandske paradiset? Mer innpåslitne kan de nasjonalistiske apekattene være. I et underskjønt tempel på en vakker høyde sør for Bangkok, plager og trakasserer de stadig vekk visse turister de muligens synes ikke er sakrale nok til å betre helligdommene der på berget.
reservater eller sysselsatt i turistbransjen. Du kan ofte møte to karer som sleper på en skikkelig rugg. Da blir du bedt om kjøpe godbrød for å mate en koselig koloss. Det gjør man mer enn gjerne, for dette er sannelig hyggelige skapninger på Buddhas jord!
det opp et digert dovendyr like ved. Plutselig kjente jeg en våt snabel puste tungt ved øret mitt. Jeg skvatt
forunt! Godt nyttår fra Arne Dag og alle dyra i Thailands hakkebakkeskog.
mektige Mekong, samt Laos og Kambochea. Jeg havnet helt i øst, ikke langt fra det enorme Kmer- tempelet, som det nesten ble utløst full krig om sist høst. Vi skulle avlegge en visitt på en ekte thaifarm, der det dyrkes mengder av sunn og smakfull frukt.
hadde stelt i stand et såkalt resort for turister og andre som vil slappe av i idylliske trakter etter ei tøff arbeidsuke i hovedstaden Ubon Ratchataran i Isan. (Thaisan.net) Vår dyktige kjentmann, Arne fra Stange og Oslo, som sammen med så vel innfødte som nordeuropeere hadde feira en grønn jul der, fant fort fram til farmen. Ryktene talte faktisk sant. Det var sannelig litt av en fruktfarm. Men den bolde bergenser var fordufta. Han var dratt på ferietur. Hvem drev da fruktfarmen? Bossen var nemlig slett ikke en skrytende bergenser, men derimot ei prektig thaidame, som hadde arvet den av driftige og sparsomme foreldre. Ho tok hjertelig imot oss, slik som kun folk her til lands kan, og serverte oss delikatesser av blant anna økologisk frukt, samt mye som jeg ikke husker navnet på. Bare smaken. Dessuten orienterte og viste ho oss rundt på området. På den vulkanske og fruktbare jorda ved åsene i øst grodde det nesten av seg sjøl. Etter hvert skjønte vi at bergenseren kun var løpegutt og gardsdreng, og at tilstandene var nesten akkurat som i Norge. Mannen tar gjerne med sann glede all ære og ros, mens kvinnfolka gjør absolutt alt arbeidet. Men tru nå ikke at thaimannfolk er noe særlig bedre enn nordmannen vår. Guttene her til lands skjemmes bort av mødrene, som etterpå lurer på hvorfor sønnene blir så fort kasta ut av thaikvinnfolk. Med den kloke kvinnelige eieren kunne vi snakke med om både løst og fast. Ikke minst advare undertegnede mot visse pengegriske thaikvinnfolk. Etter tre år i hansastaden, forstod hun nesten kav bergensk, men klarte seg utmerket på engelsk, noe som ikke er rent enkelt for thailendere med så bløte konsonanter at en danske vi kjenner, ikke kan styre sin misunnelse. Det tok nemlig usedvanlig lang tid før jeg oppfatta at ”I lie you” rett og slett var identisk med ”I like you!” Men da var det alt for sent for meg. Som vanlig. Jeg sender takknemlige tanker til språklabben på gamle, gode Holmen. Slike burde snart tvangsinnføres her til lands.
du nemlig rismarker så langt øyet rekker, fra høsting av hele tre årlige avlinger rundt frodige Bangkok til kun en årlig avling i det tørre Isan. Men nettopp der er risen aller best. Ellers dyrkes nærmest alt her som gro kan. Sjøl har jeg en forkjærlighet for thaiappelsinene. Men bananene er alt for små og tørre.
samarbeide om matproduksjon. Det gjelder ikke minst fiskeriene. I mitt paradis Cha-Am vrimler det av havgående fiskebåter. På de uttallige fiskerestaurantene serveres verdas beste fiskeretter. Mange
Skal du få ekte, sunn og velsmakende thaimat, tar du turen innom de små familierestaurantene som det nærmest kryr av. De fleste ambulerende på hjul. Ellers fins det flerfoldige spesialrestauranter. I går var jeg invitert på et rekeselskap langt utpå landsbygda. Men du kan også få kjøpt et lekkert måltid på de myriader av gatekjøkkener du prøver å skubbe deg forbi på fortauene. Bare forsyn deg til absolutt minipris. Jeg er ingen matmons, men min favoritt er stekte bananbrød tilsatt egg. Nam, nam! God appetitt fra Arne Dag i Isan. Smilets land - et fredens paradis? Rapport fra Smilets Land 5 Den politiske okkupasjonen av den splitter nye og flotte hovedflyplassen ved Bangkok skapte for oss svært så uventa overskrifter i Norge. Mange sendte bekymringsmeldinger, der de lurte på hvordan det gikk med stakkars meg. Bare bra! En nærsynt norsk press e forstår ofte lite av det som foregår i fremmede land.For om journalister er kunnskapløse, står det nok ikke bedre til med folk flest her i verda. Et hyggelig canadisk ektepar fikk nemlig en oppskakende telefon, der familien deres lurte på hvordan det stod til med dem etter hotellattentatet i Mumbai i India - tusenvis av mil borte.
sin sedvanlige og halvsøvnige gang sammen med mine nye thailandske venner, som hadde grunn til å være synlig irriterte over at ikke bare landet tapte enorme inntekter, men også de som skulle leve av turisme. Dessuten var enkelte turister bare sjeleglade over å slippe å reise heim att til tussmørke, kulde, holke og stressende juleforberedelser, samt fikk god boltreplass på grunn av at turisttrafikken ble mer enn halvert. Til som sagt stor sorg for alle de fattige her. Men til glede for undertegnede, som fikk beholde alle godbitene sjøl. Demonstrasjonen forløp heldigvis forholdsvis fredelig, sjøl om det muligens kriblet i avtrekkeren hos generalene. I alle andre land hadde nok nasjonalgarden tatt øyeblikkelig affære, men det er visst nok ikke tradisjon her. I hvert fall ikke etter at blodet fløt siste gang det var politiske uroligheter i Bangkok. Fred på jorda. På grunn av sin særegne religiøse og kulturelle bakgrunn har nemlig Thailand vært et fredfylt og fredelig land. Man klarte faktisk gjennom diplomatisk kunst å unngå å bli voldtatt da aggressive franskmenn (falanger) for 150 år sia angrep alle landa her for å skape seg såkalte kolonier. Siam med vise og kloke konger bestod sin prøvelse.
1941. Thailenderne gjorde klar fredskontrakt på forhånd, og gav inntrengerne baser mot å slippe å bli bomba sønder og sammen. De som ble drept, ble det av de allierte, ikke minst i Bangkok. Om ”Broen over Kwai” ligger her, fantes det ingen thailandske fanger i leiren. Seiersmonumentet midt i Bangkok synes derfor en smule malplassert!
eller en avholdt konge. Nitti prosent av befolkninga er buddhister. Og med en halv million munker og atten tusen templer, er det umulig å unngå at buddhismen ikke bare preger befolkninga, men også det thailandske landskap. Over alt beskuer man de før omtalte templene, som gjør en tynsetkop stum av beundring over farger, arkitektur og glitrende spisstak. Sjøl om buddhismen er basert på moralfilosofi og ikke en gudstro, betrakter mange Buddha som en guddom man ber flittig til. Hva som skjer med deg er en følge av karma, det vil si summen av gode eller dårlige handlinger. Det lønner seg derfor å holde seg strikt til førstnevnte, samt få det beste ut av livet. Eksempel til etterfølgelse? Man vet nemlig at man har mange liv å forholde seg til, så for å få det bedre i neste eksistens, er man villig til å bruke tid, krefter og ressurser på gode gjerninger. Nærmere kardemommeloven kan man da ikke komme? Skjønner du hvorfor befolkninga her er så snille og gavmilde av seg? Men ta med i regninga at politimester Bastian i Bangkok dessverre ofte er både snill og korrupt. Når man bor sammen med de innfødte, blir man mer og mer påvirka av buddhismen. Det er slett ingen dårlig utvikling for oss fra det hypermoderne og materialistiske Vesten. Vi har mye å lære og å ta igjen av det vi har tapt gjennom tidene. Er det derfor en søkende sjel føler seg heime her? Kanskje har vi mista noe svært så vesentlig i vår tilværelse, som vi kanskje instinktivt kjenner igjen? Å bivåne at en gammel radikaler fra Tynset deler ut ris til vennlige munker i gult klokka seks om morgenen, gjør ikke at en trekker på smilebåndet. Man blir i stedet ærbødig og imponert. Godt nytt år fra Arne Dag i Smilets land.
Norge kjenner dessverre dårlig til denne stolte nasjonen, sjøl om mengder av nordmenn har tilbrakt ferie der.
spesielle steder. Den konklusjonen kan jeg trygt trekke etter å ha tilbrakt mange måneder i et herlig og fargerikt land. Jeg har nemlig hatt mest å gjøre med befolkningen. Er du k lar over den fantastiske kulturen landet kan oppvise? Hva leser de reisende før de tar en svipptur? Dessverre er det som sjømenn i gamle dager, rett på nærmeste bar. Og deretter…Hvorfor legger reisebyråer så lite vekt på å vise nasjonens kulturutfoldelse? Er det for at vi ”siviliserte” skal slippe å belemres med alskens overtro? Ser vi ”opplyste ateister” egentlig ned på buddhistisk kultur? Slik vi er i ferd med å gjøre med vår egen tusenårige kristendom? Jula mi her ble dessverre forbigått i all stillhet, da jeg holdt til i et muslimsk område, mens buddhismen ellers gjennomsyrer dagligliv og høytider. Jeg savna likevel ikke forrykt handelshysteri i heimlandet, men sjølsagt kirka og uutslettelige minner om mors jul. Men ved nyttårsleite ble det mer fart. I Thailand feires egentlig nyttår i april, samt et kinesisk i slutten av januar. Likevel brukes vårt vestlige nyttår til familie-sammenkomster, besøk i barndommens tempel og lignende. Jeg var så heldig å få oppleve dette i Surin, femti mil øst for Bangkok. Der fikk jeg bivåne at i Thailand teller familien absolutt alt. I Surin tales blant anna kambodsjansk og laotisk. Vi befinner oss herlig fjernt fra Vesten. Etter å ha opplevd svært så ubehagelige nordmenn som oppfører seg barbarisk, trenger man solid terapi for sjel og sinn. Det er ikke for ingenting at i instruksjonen til visumsøknader ved den thailandske ambassade i Oslo kan leses at uhøflighet frabes. Vi dro trøstig av garde fra Bangkok med en pickup, thailendernes populære familiebil. Herren i huset fikk beskjed av kona at to slektninger skulle slenge seg med. Det er vanlig at kjernefamilien sitter i førerhuset, mens resten av slekta okkuperer lasteplanet i en haug av poser og tepper. De to ble til minst åtte. En ”falang” utlending, sjøl om han er gift inn i familien, troner desidert nederst på rangstigen. Til og med etter bikkja og katta. Men langturen forløp bare bra, da barna her er snille og disiplinerte. Slett ingen slåsskamp i baksetet. Huset i en thailandsk landsby er som en miniatyrlandsby. Man bor inne og ute. Det er avsatt plass til så vel avdødes innemurte aske som minitempel for husånder. Fjernsyns-apparat og kjøleskap befinner seg utadørs. Man sitter i huk oppå et langbord når man inntar mat. Heldigvis brukes det skje. Det redder en ”falang” fra å sulte i hel ved matbordet. Dessuten er jeg ikke noen kløpper med pinner. Men kniver ser du aldri ved matfatet. Det er et fredelig folkeslag. Nyttårsaften ble satt av til den verdensberømte elefant-landsbyen - ”Elefant Study Center” - der begavete masto-donter er på skolering, for så å slite for daglig brød i turisme eller sirkusbransje. Elefantene viste frapperende ferdigheter i fotball, bowling, kurvball og kunstmaling. De ser ut til å være klar til avsluttende eksamen. Ingen russetid der i gården. På den lokale tempelplassen arrangertes tivoli og knallharde thaiboksekamper til inntekt for tempelet. Fyrverkeri overlates til det kinesiske nyttår. Men en liten tår for tørsten fantes det noen som benyttet anledningen til, men slett ikke så ille som i Norge. Trafikkulykkene i Thailand når likevel et slemt høyde-punkt nyttårsnatta.
munker takka for med hellig messing. Det var først prosesjon rundt templet tre ganger, der kvinnfolka spaserte verdig i front, mens tøysete mannfolk dansa syngende etter. Jeg ble dratt med ogplassert fremst i templet. Men da en stasjonsryss ikke klarer å sitte rolig på huk, fikk min ledsagerske diskret beskjed om å forflytte den urolige falangen helt bakerst. Sjøl på et fattig sted ofrer befolkninga svært mye for å reise et praktfullt tempel. Det har gestaltet seg i atten tusen fantastiske byggverk i Thailand. Men også moskeer og kirker imponerer en stasjonsryss. Fargeprakten finner ingen grenser på Buddhas jord. Du kan studere utsøkte detaljer så vel innvendig som utvendig, uten at du får med deg mer enn brøkdelen av fargerikdommen.
De var skjenket av blant andre fruen til tynsetingen. Det vanket utsøkt servering. Det befant seg sjølsagt flest kvinner rundt festbordet, akkurat som i tempelet. Jeg har invitert Tynset kommune til å ta et tak for nettopp denne barnehagen. Men intet hørt. Vi kan nemlig lære mye av hverandre, ikke minst respekt for hverandres kultur.
mannfolkgjerne holder lange taler om egen fortreffelighet. En tidligere rådmann fra Østerdalen imponerte på thai, men kom i skade for stenge i stedet for å innvie. Takk, thailendere, for at jeg fikk være med dere. Velkommen til det ekte Thailand! ADØ Bilde: En ydmyk falang mellom frivillige i barnehagen. Pubølisert i Menighetsbladet "Vegen" i Tynset prosti |
for Bangkok. Innimellom blir det utflukter til andre steder. Siden 2009 har han delt sine opplevelser og betraktninger med leserne av Arbeidets Rett. Linker til brevene:
Smaker i Smilets Land - Nyttårsfeiring i Thailand, en tankevekker fra et annerledes land - Smilets land - et fredens paradis?
3. Bang Saphan - Kvinner i Thailand - På badestranda i Smilets Land - Det fargerike Smilets Land 4. Pol, Pot, Arnie Dog og Thailands hellige hunder - Thailands hellige hunder 2 - På vandring i Bang Saphan - På reisefot i Smilets Land 5. Åndenes hus - På martna i Thailand - Talefør i Thailand - Veslig innflytelse |
