 | |  | |  | |  | |  | |  |
Rapport fra Smilets Land (9) Det fargerike Smilets Land.
møter du prangende portretter av den folkekjære kong Bhumibol og dronning Sirikit. De er sammen med den hellige Buddha, personer du absolutt ikke snakker stygt og nedlatende om.
kongefamilien. Mange konger har nemlig gjort
styrke og stolthet. Over alt vaier derfor det gule kongeflagget og nasjonalflagget i skjønn forening. Dessuten dronningens lyseblå flagg. Hun er født på en torsdag, og da er lyseblått den dagens farge. For da kongen er født på en man- dag, er gul blitt fargen på denne dagen. Mange kler seg derfor i gult både da og andre dager, også fastboende falanger med litt mer folkeskikk enn vanlig. Onsdagen er grønn, mens tirsdag eller fredag går det som oftest i rosa, Du støter også på mengder av fargerike statuer og bilder av tidligere mer eller mindre godlynte og folkekjære monarker, ikke minst den aller best likte av absolutt alle sammen, den kloke og reformvennlige Rama (konge) 5, som faktisk også besøkte Norge i 1907. Den kongelige delegasjonen havna helt oppe på Nordkapp og holdt visst nok på å fryse i hjel. Som før fortalt ble han opplært av den engelske guvernanten Anna Leonowens, som det som sagt er lagd både musikal og fargerike filmer over. Du kjenner sjølsagt til den før omtalte ”Kongen og jeg”, sist praktfullt filmatisert med Jodie Foster i hovedrolla.. Noe som er merkelig for en fåkunnig falang, er at det foran statuene av en konge ofte er plassert mengder av statuer av haner i alle størrelser og kulører. Ved en kongestatue i Cha-Am talte jeg hundre haner. Det skyldes at herr Kykkeliky er symbol på styrke her til lands. Der er i hvert fall sterke nok i galingen til å vekke meg hver sabla morgen. Det gjelder også byhanene, som bakgårdskattene dessverre aldri får skikkelig ram på.
kongeparet få du også øye på i de fargerike ”byportene” som du ofte kjører under i litt større byer. Disse står ofte i samme thaistil som tempelarkitekturen. Men det er ikke bare arkitektonisk kunst som
å lage kunstferdige møbler. Slutt med å skryte, sunnmøringer. Å kikke rundt på møbelforretninger, gir undertegnede lyst til å emigrere på flekken, bare for å fylle et hus med thaimøbler av gedigent trevirke. Hvis du tar en kikk på Langleites utstilling av kunstmøbler på Trondtorvet, får du en viss aning. Du kan også imponeres over Thailands fantasifull havekunst. Jeg får lyst til å legge ned min egen dønn kjedelige tvert, og heller anlegge en ny i Cha-Am. Norge er visselig et u-land på området. I gartneria her til lands kan du nemlig velge og vrake i hundrevis eksotiske sorter trær, rosenbusker og planter. Hva med en høyreist bananpalme ved porten? Samt en elefantstatue midt på plenen? Hva med et fargerikt vassanlegg like foran verandaen? En talefør kommende stortingsmann fra Vetlelvdalen vil bli grønn av misunnelse. Og om du er redd for at de dyrebare blomstene dine skal fryse i hjel i en kjølig og hektisk fjellsommer, kunne du fylle og pryde haven med kunstferdige falske blomster og hele trær i fargerik fleng. Men jeg har berettiget mistanke om at det ikke tillates import på grunn av konkurranseforhold. Jeg søker herved om emigrasjonsvisum. Hilsen fra Arne Dag et fargerikt ”Smilets land!” |
Rapport fra Smilets Land (10) På badestranda i Smilets Land.
Thailand med sol, sex og badestrand. Det er milevidt fra de hele og den fulle sannhet om det enorme landet med så mange fasetter. Men sandstranda er en absolutt viktig ingrediens i et vellykka og lærerikt opphold. Jeg er velsignet, da jeg holder til bare
nemlig i Cha-Am som thailenderne tydeligvis helst vil ha for seg sjøl. I helgene kryr det av byfolk fra en forurensa metropol. Jeg har hørt at dette er den reneste stranda av alle kjente turiststrender i det langstrakte landet Den i Pattaya skal etter sigende være rent ille. Men der som her vandrer blide og godt innkledde selgere omkring med alskens mat, tepper, klær, suvenirer og mye anna som de falbyr oss blekinger og feitinger. De ser seg ut de nyankomne, da de er lettest å handle med. Meg smiler de bare av. Jeg ser nemlig ut som en ekte knøl, tynseting med vannskrekk som plasker av sted i vatnet - en meter fra land. Selgerne er heldigvis langt fra så pågående som strandjentene er i Goa i India. Der tok nesten de sarikledde handelsdamene nesten knekken på en stakkars mann. Det eneste jeg kjøper her er en fast bananklase annenhver dag av den samme blide dama. Hun bor for øvrig i telt et stykke fra stranda.
turister, er temmelig lysskye om dagen. La oss si et en strandselger kanskje tjener noen hundre bath hver dag, mens visse vakre kvinner gjør flere tusen. Men hvem har høyest moral? Det er ikke
sammen for det. En del kvinner og menn arbeider også så å si helt nede på sandstranda. Ikke misforstå. De samler skjell. Andre graver etter smådyr, de kan selge som mat. Atter andre fisker med kastenett med en frapperende teknikk. Thailenderne er flinke til å utnytte alt som det går an å få tak i Buddhas natur. Etter hotellfrokost, tar jeg meg en skikkelig langtur helt bort til de idylliske fiskerlands- byen, der jeg kan fortsette ut på en molo. Jeg titter bevisst og en smule demonstrativt mot havet når jeg passerer folk fra Vesten, der de ligger og velter seg i solstolene hele dagen, mens de oppvartes av ytterst tjenestevillige og usedvanlig høflige strandverter.. Noen falanger er heldigvis like klok som jeg og rusler tur i stedet. Jeg får litt dårlig samvittighet over at jeg bukker et høflig, nei tusen takk til en lathansstol. Men det er ingen tvil om hva som er best for så vel sjel som legeme! Hvis du trur at det kryr av bikinikledde på sandstranda mi, tar du sørgelig feil. Thaikvinnene er nok mer kyske og bluferdige enn du innbiller deg. Her bader damene med de fleste klærne på. Du vil speide forgjeves etter hva thailendere kaller upassende badedrakter. De eneste tilfella er nordeuropeiske kvinnfolk i godt velvoksen alder. Tilmed toppløst. De er ikke alltid noe særlig syn for Buddha. Det er nemlig en myte at kvinnene her til lands er lettsindige. Stort sett har de en høyere moralsk standard enn norske fruentimmer. Du må ikke sjå deg blind på visse turiststeder. Hvorfor enkelte unge smellvakre kvinner her lar seg lokke ut i
mange her kaller en usedvanlig godt betalt jobb, kan vi komme tilbake til. Jeg må først forespørre noen eksperter på området. Solhilsen fra Arne Dag på badestranda i Cha-Am. |
Reisebrev 12. fra Thailand (okt. 2009) Kvinner i Thailand.
Norge og vaske toaletter! Dessuten har hun hørt på ryktebørsen
Europa. Så de fleste kvinner vil helst bo og leve her i Paradiset. Men hva vet egentlig Ola Nordmann eller den norske kvinnesakskvinne om den thailandske kvinne? Fint lite. Den farangen
dager, vet i hvert fall absolutt intet.
nordmenn, som er så heldige å bli gift med et ekte thaikvinnfolk. Men slett ikke alle. Egentlig vil slett ikke vite, da de er redde for å miste fordommene sine. For nettopp disse finnes i fleng hos dagens nordmenn. Den største og mest udødelige er at kvinner flest her nede flyr etter faranger for å komme seg til Europa. Fullstendig feil. Nei, de vil nok gjerne gifte seg med en velstående utlending, men det er fordi kvinner her til lands har totalansvar for storfamiliene. For dens lover går faktisk over statens, sjøl om disse egentlig er veldig kvinnevennlige med gratis utdannelse fra barnehage til gymnas. Og familiebånda er i tillegg uslitelig sterke. De går framfor alt og alle. Det er bare å lystre og være snill pike.
besteforeldre, sjuke, skrøpelige, handikappa, og dessverre av og til late mannfolk. Nå er det slik at fedrene oftest skjemmer bort de søte og sjarmerende døtrene, mens derimot mødrene og bestemødrene tenker kun på å bringe penger inn på det fra før nåletrange familiebudsjettet. Det blir derfor jentenes lodd å streve og slite for å skaffe til veie de nødtørftige bathsedlene til så å si hele familien. Og da kan det ofte passe med en utenlandsk pengepung. På grunn av den urettferdige valutasituasjonen, er nemlig den norske kroneverdien fortsatt høy.
engelsk og drar eller blir sendt til et turistområde, der de ofte blir kapra av giftesjuke og frustrerte utlendinger, som fort faller for sjarmen, omsorgen og høfligheten jentene viser dem. At dette
underdanighet, viser hvor utrulig kunnskapløse og dumme oppkomlingsnordmenn er blitt i oljealderen. Et tilsynelatende vennlig smil er absolutt IKKE aksept for stupide handlinger, men innebygd høflighet med tusenårige røtter i kulturnasjonen Thailand.
familiens tette bånd, reiser likevel mange av sted til Europa for å friste len usikker tilværelse. Det er ofte fordi den mannen de treffer, ikke får oppholdsvisum og derfor må forlate det deilige landet etter kort tid. Det er derfor en sjanse å ta for thaikvinnene. Noen er heldigvis heldige og får seg snille, underdanige og gode ektemenn. Andre opplever dessverre det motsatte. Og da kommer det inn i bildet noe som heller ikke vi forstår. Det er kunsten å holde masken. Samt det å innrømme overfor familien her at jenta har valgt seg feil mann. Det er ikke for ingenting at den vondeste frukten i Thailand er kvit og kalles farang!
å bo i dette kalde og nesten kulturløse landet vårt, SKAL vi visselig vise dem høflighet, respekt og ærbødighet. Likevel har Norge det minst dårlige ryktet i Thailand. For når jeg spør hva slags menn som er de beste å leve sammen med, sier mange faktisk: eldre og snille skandinaver! Takk for det. Men et mente at det også forefinnes forferdelig fæle fyrer. Jentene velger altså ofte det minste ondet.
kom plutselig til å tenke på at vi har hatt strenge og strikte mødre! Savitree i Bang Saphan er for øvrig veldig lik min salige og strenge mor: ”Jeg tar ikke ordrer!” Og til forskjell fra folk flest i det fjerne og for oss
En sjelden egenskap i Thailand. Så vær forsiktig med det. Asiatene tar nemlig det du sier svært så bokstavelig. Ikke minst kvinnene.
sjarmerende thai-hundekvalpen sin etter meg, ”Arnee Dog”. Vi kjem begge logrende når hun roper: ”Come here, Arnee!” Jeg kan derfor av røynsle understreke at thaidamer ikke er særlig underdanige av seg. Velkommen til Paradiset! Hilsen fra Arne Dag i Bang Saphan, iThailand. |
Bang Saphan
turismens allfarvei. Heldigvis. Hvis du innbiller deg å ha befunnet deg i Thailand når du kun har oppholdt deg sånn makelig i fjorten dager i Pattaya eller Hua hin, tar du skammelig feil. Det trudde jeg også etter å ha trivdes aldeles fortreffelig i koselige Cha-Am noen måneder sist vinter. Dit søker feriefolket fra Bangkok seg i skarevis, så der trudde jeg det meste var
normale innslag av brautende nordboere.
tvangsflytta til byen Bang Saphan, omkring førti mil sør for Bangkok, midt på den lange thailandske tarmen. Den trivelige og typiske byen ligger ved Thailandbukta, omkring midt mellom Hua Hin og Krabi. Thailand er et sannelig et langt og vidstrakt kongerike med større flateinnhold enn Norge, men med minst tolv ganger så mange innbyggere. Samt ti ganger så høfligere.
Bangkok. Jeg aksepterte motvillig for å holde løpende og sosial kontakt med venner og bekjente. Det var likevel ikke viktigst. Også her til lands er dingsen en dyd av nødvendighet for halv- delen av menneskeheten: ”Jeg må vite hvor du er!” Dessuten her til lands misbrukt til kontinuerlig fotografering av hverandre i alle slags positurer på herlige sandstrender. Vel og merke med anstendige klær.
en smule engstelig for meg og hadde forsynt farangen (kvit utlending)med mobil. Her var det fullstendig farangfritt i en by på Hamars størrelse. Jeg følte meg som en afrikansk muslim på Tynset i 1960-åra. Det viste seg at folk flest var skeptiske til visitt av en ekte farang. For å si det mildt virket man mistenksom. Og nesten uvennlige. Hva har den bleknebba europeeren å gjøre blant anstendige mennesker? Hører ikke inntrengeren heime i de skammelige turistbyene?
midtveis mellom sandstranda og sjølve byen. ”Vær forsiktig når du går!”, ble jeg råda eller beordra. Jeg trudde det gjaldt den
med fem av storfamilien på en dundrende motorsykkel kjøre rett fram uten å sjå seg til sida. Men den første dagen jeg rusla ned til stranda etter en velsmakende thaifrokost, merka jeg at jeg ble beglodd
spore. Slik var det også i sjølve byen, der jeg ble oversett på en utadørs restaurant. Vi spiste ellers på den samme strand- restauranten med herlig sjøutsikt hver dag. Var betjeninga en smule mer vennligsinnede? Eller betalt rundhandelig for å godta meg?
politimann opp på hotellet. Hva i all verda bedriver den merkelige farangen her? Burde han ikke holde seg til syndens turismepøler? Men etter tre dager der jeg febrilsk hilste blidt, ydmykt og overhøflig til alt og alle, tilmed løsbikkjer og villkatter, samt rusla i enkle fattigklær, fikk jeg øye på ei smørblid dame i veikanten. Hun vinka meg inn til velstående hus og have med tjenerskap. Hun lurte thaismilende på om jeg ville ha kaffe! Jeg var ikke den som sa nei takk. Det var en enorm lettelse å bli akseptert. Jeg slapp å kikke meg mer over skuldrene.
taktikk. Jungeltelegrafen hadde også gjort underverker. Den forekommende vertinna ringte ei forretningsdame, som kunne en slags thaiengelsk. Etter en time eller to,
innsmigrende bedt om å ta opp att visitten. Tabben var at naive jeg fortalte stolt om det hyggelige møtet. Om norske kvinner er farlige når de er sjalu, er de thailandske livsfarlige.
ble tilmed tilbudt skyss stadig vekk. Thailenderne ser veldig godt ut fysisk, men det skyldes mer kosthold og religion enn mosjonering. Den gående farangen var jammen ikke så farlig likevel. Folk flest har nok hørt skrekkhistorier fra turiststedene. For å innynde og innsmigre meg enda mer, rusla jeg, fremdeles høflig, hyggelig og underdanig rundt omkring i byens fattigere deler, og spiste nudelsuppe hos ei gammel dame.
meg etter prøveperioden, som jeg bestod med glans. Ikke drikker jeg særlig. Røyker ikke. Gambler kun på Bjerke. Det kjenner hun ikke til. Nå er det ikke så mange
barer og karaoke. Slike vederstyggeligheter skyr jeg dog som pesten. Vinterhilsen fra en godkjent farang Arne Dag i Bang Saphan, Thailand |
for Bangkok. Innimellom blir det utflukter til andre steder. Siden 2009 har han delt sine opplevelser og betraktninger med leserne av Arbeidets Rett. Linker til brevene:
3. Bang Saphan - Kvinner i Thailand - På badestranda i Smilets Land - Det fargerike Smilets Land 4. Pol, Pot, Arnie Dog og Thailands hellige hunder - Thailands hellige hunder 2 - På vandring i Bang Saphan - På reisefot i Smilets Land 5. Åndenes hus -På martna i Thailand Talefør i Thailand - Veslig innflytelse |